Forskningsprosjekt
Nordiske svar på geopolitiske utfordringer
Arrangementer
De nordiske land står overfor en ny og mer utfordrende geopolitisk situasjon. For noen år siden var det mulig å etablere en samlet internasjonal respons på en rekke konflikter, ofte via FN. Dagens situasjon preges imidlertid av at stormaktsrivalisering er blitt en del av nasjonale og regionale konflikter. Samtidig utfordrer hendelser som finanskrisen og flyktningkrisen etablert politikk i de fleste europeiske land, inkludert de nordiske. Cybertrusler har blitt mer fremtredende, og effektive mottiltak forutsetter samarbeid mellom statlige og private aktører – ofte utenlandske. I denne situasjonen fremstår mange etablerte verktøy for krisehåndtering som mindre egnet enn før. Også etablerte multilaterale organisasjoner som EU, NATO, og FN mangler i mange tilfeller gode svar på utfordringene man står overfor.
Dette felles nordiske forskningsprosjektet tar som utgangspunkt at det er behov for nytenkning rundt den politiske verktøykassen som er tilgjengelig i de nordiske land.
Prosjektet fokuserer på hvilke instrumenter og tiltak som brukes i de ulike land, hvordan det utenrikspolitiske arbeidet er organisert, og hvordan politikken står i forhold til trusselbildet og til politiske prioriteringer i fem landene. Dette arbeidet vil i neste omgang muliggjøre diskusjon om hvorvidt tilgjengelige tiltak og politiske instrumenter – som militær bistand, politisamarbeid, diplomatiske konferanser eller økonomisk bistand – fremstår som effektive gitt de utenrikspolitiske utfordringer man nå står overfor. Med andre ord er målet med studien noe mer enn å kun identifisere hvordan ressurser kobles til politiske prioriteringer: vi ønsker å bidra til diskusjoner om hvorvidt, og hvordan, man kan utvikle nye tiltak, nye organisasjonsformer, nye samarbeidsarenaer i Norden for å svare på nye trusler og utfordringer.
Prosjektet finansieres av Nordisk Ministerråd.
Prosjektdeltakerne er fra de fem utenrikspolitiske forskningsinstituttene i Norden: Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), Dansk institutt for internasjonale studier (DIIS), Ulkopoliittinen instituutti (FIIA), Alþjóðamálastofnun Háskóla Íslands (IIA) og Utrikespolitiska institutet (UI).
Prosjektleder
Deltakere
Nye publikasjoner
Norden i verden
Hver for seg er de nordiske landene relativt små, men sammen er de på størrelse med en stormakt. Og med en verdenspolitikk i endring er samarbeidet mellom disse statene enda viktigere enn på lenge.
Nordiske svar på geopolitiske utfordringer
Ukens analyse for DNAK er skrevet av seniorforsker Kristin Haugevik og forskningssjef Ole Jacob Sending, begge ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). De skriver om hvordan de fem nordiske landene responderer på omveltningene i internasjonal politikk.
Nordic responses to Brexit: Making the best of a difficult situation
This policy brief examines how the British decision to withdraw from the EU has influenced the political debates in and foreign policies of the five Nordic states – Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden. With the exception of Iceland, all these countries had a stated preference for Britain to remain in the EU – not least due to historical ties and the tendency of Britain and the Nordic countries to have similar approaches to European integration. Three general findings can be highlighted: First, Brexit has featured prominently in political debates in all the Nordic countries since the British referendum, and the causes and consequences of the Brexit vote continue to be discussed with vigour. In all the Nordic countries, Brexit has also stirred debates about their current relationships with the EU, prompting EU critics to demand new privileges or opt-outs. Overall, however, the Nordic governments, supported by a stable majority among their populations, have signalled that they wish to preserve their EU membership or current forms of association models, with the access and benefits these provide. Second, for all the Nordic countries, securing good relations with Britain post-Brexit is a key priority, but they have generally indicated that maintaining good relations with the EU must come first. Finally, the Nordic governments are well aware that Brexit could create a vacuum in EU policy-making, perhaps tipping the balance among internal clusters. Britain has been a highly visible member of the ‘Northern’ grouping in the EU, and its absence is likely to be noticed. As the Nordic countries are about to lose what has at times been a powerful ally in EU decision-making, they may have to forge new coalitions to safeguard their interests.
Norske svar på internasjonale utfordringer: Retorisk endring, stabilitet i tiltak
Norsk utenrikspolitikk omtales ofte som preget av konsensus og stabilitet, hvor kobling til NATO og USA, støtte til FN, og en aktiv europapolitikk er hovedelementer. Inspirert av innsikter fra institusjonell teori om «organisert hykleri» – altså hvordan organisasjoner ofte må frikoble tale og handling – analyserer vi norsk utenrikspolitikk. Vi finner at det er tendenser til slikt integrert flertydighet, som ikke er overraskende gitt de motstridende krav og forventninger som preger våre omgivelser. Vi peker på hvordan et slikt perspektiv kan bidra til kritisk refleksjon rundt effektivitet i ulike virkemidler, og diskuterer også hvordan dette preger tilnærmingen til «Norden», som del av den utenrikspolitiske verktøykassen.
Introduksjon: Nordiske svar på geopolitiske utfordringer
Denne artikkelen introduserer et temanummer om hvordan de fem nordiske landene – Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige – fremstiller og responderer på geopolitiske utfordringer i sine omgivelser. Nordens strategiske beliggenhet – i Europas nordlige utkant, med grense mot Russland på den ene siden og store havområder på den andre – gjør at endringer i sikkerhetspolitikken og i maktbalansen mellom stormaktene er av umiddelbar relevans. Artiklene drøfter hovedtrekk ved de nordiske landenes nåværende utenrikspolitikk, hver for seg, men til dels også sammen, sett i lys både av historiske linjer og nåværende geopolitiske rammebetingelser. Med særlig vekt på de enkelte lands relasjoner til stormaktene USA, Russland, EU og Kina, og til sikkerhetsinstitusjonene FN og NATO, fremhever bidragene noen særtrekk ved den hjemlige utenrikspolitiske debatten i de enkelte land, og kartlegger hvilke ressurser og virkemidler det enkelte land typisk velger å ta i bruk i møte med ulike utfordringer.
Norden og Storbritannia – et nytt avsnitt
I denne temautgaven av Internasjonal Politikk ser vi nærmere på hva Storbritannias EU-uttreden vil kunne bety for Norden og de enkelte nordiske land. Litt over et år er gått siden folkeavstemningen i Storbritannia, hvor et flertall av de stemmegivende gikk inn for å melde Storbritannia ut av EU. «Brexit» markerer etter alt å dømme et veiskille i europeisk politisk historie, og vil prege europeisk politikk i mange år fremover. Utfallet av forhandlingene er usikkert, de langsiktige konsekvensene av Storbritannias uttreden likeså. Men det som er sikkert er at brexit allerede har skapt uro og usikkerhet i Europa, og at det vil endre både Storbritannias rolle i Europa og dynamikken innad i EU. Brexit vil også med all sannsynlighet være av stor betydning for de nordiske landene – Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige – som hører til i det nordvestlige hjørnet av Europa og historisk sett har hatt tette bånd til Storbritannia. Uavhengig av sin formelle tilknytning til EU, vil de alle måtte redefinere sine forhold ikke bare til Storbritannia, men også til Europa og EU post-brexit.