Research project
Nordic responses to Geopolitical challenges
Events
Norden and the Nordic countries are facing a new and more challenging geopolitical context.
The overall aim of this project is to offer a comparative study of the five Nordic states’ foreign policy responses to current international developments. Running from 2017 and through 2018, the project will systematically map and compare (a) policy discussions and planning work and (b) concrete adaptations (resource allocations, organizational structures) within the five Nordic states’ foreign ministries. We are particularly interested in Nordic states’ relations with the great powers, with key international institutions and with the other Nordic countries.
The project is funded by The Nordic Council of Ministers.
Project Manager
Participants
New publications
Norden i verden
(Only in Norwegian). Hver for seg er de nordiske landene relativt små, men sammen er de på størrelse med en stormakt. Og med en verdenspolitikk i endring er samarbeidet mellom disse statene enda viktigere enn på lenge.
Nordic responses to Brexit: Making the best of a difficult situation
This policy brief examines how the British decision to withdraw from the EU has influenced the political debates in and foreign policies of the five Nordic states – Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden. With the exception of Iceland, all these countries had a stated preference for Britain to remain in the EU – not least due to historical ties and the tendency of Britain and the Nordic countries to have similar approaches to European integration. Three general findings can be highlighted: First, Brexit has featured prominently in political debates in all the Nordic countries since the British referendum, and the causes and consequences of the Brexit vote continue to be discussed with vigour. In all the Nordic countries, Brexit has also stirred debates about their current relationships with the EU, prompting EU critics to demand new privileges or opt-outs. Overall, however, the Nordic governments, supported by a stable majority among their populations, have signalled that they wish to preserve their EU membership or current forms of association models, with the access and benefits these provide. Second, for all the Nordic countries, securing good relations with Britain post-Brexit is a key priority, but they have generally indicated that maintaining good relations with the EU must come first. Finally, the Nordic governments are well aware that Brexit could create a vacuum in EU policy-making, perhaps tipping the balance among internal clusters. Britain has been a highly visible member of the ‘Northern’ grouping in the EU, and its absence is likely to be noticed. As the Nordic countries are about to lose what has at times been a powerful ally in EU decision-making, they may have to forge new coalitions to safeguard their interests.
Introduksjon: Nordiske svar på geopolitiske utfordringer
(Available in Norwegian only): Denne artikkelen introduserer et temanummer om hvordan de fem nordiske landene – Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige – fremstiller og responderer på geopolitiske utfordringer i sine omgivelser. Nordens strategiske beliggenhet – i Europas nordlige utkant, med grense mot Russland på den ene siden og store havområder på den andre – gjør at endringer i sikkerhetspolitikken og i maktbalansen mellom stormaktene er av umiddelbar relevans. Artiklene drøfter hovedtrekk ved de nordiske landenes nåværende utenrikspolitikk, hver for seg, men til dels også sammen, sett i lys både av historiske linjer og nåværende geopolitiske rammebetingelser. Med særlig vekt på de enkelte lands relasjoner til stormaktene USA, Russland, EU og Kina, og til sikkerhetsinstitusjonene FN og NATO, fremhever bidragene noen særtrekk ved den hjemlige utenrikspolitiske debatten i de enkelte land, og kartlegger hvilke ressurser og virkemidler det enkelte land typisk velger å ta i bruk i møte med ulike utfordringer.
Nordiske svar på geopolitiske utfordringer
(Available in Norwegian only): Ukens analyse er skrevet av seniorforsker Kristin Haugevik og forskningssjef Ole Jacob Sending, begge ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). De skriver om hvordan de fem nordiske landene responderer på omveltningene i internasjonal politikk.
Norske svar på internasjonale utfordringer: Retorisk endring, stabilitet i tiltak
(Available in Norwegian only): Norsk utenrikspolitikk omtales ofte som preget av konsensus og stabilitet, hvor kobling til NATO og USA, støtte til FN, og en aktiv europapolitikk er hovedelementer. Inspirert av innsikter fra institusjonell teori om «organisert hykleri» – altså hvordan organisasjoner ofte må frikoble tale og handling – analyserer vi norsk utenrikspolitikk. Vi finner at det er tendenser til slikt integrert flertydighet, som ikke er overraskende gitt de motstridende krav og forventninger som preger våre omgivelser. Vi peker på hvordan et slikt perspektiv kan bidra til kritisk refleksjon rundt effektivitet i ulike virkemidler, og diskuterer også hvordan dette preger tilnærmingen til «Norden», som del av den utenrikspolitiske verktøykassen.
Norden og Storbritannia – et nytt avsnitt
In this special issue of Internasjonal Politikk, we discuss how Britain’s decision to leave the EU will influence Norden and the individual Nordic countries. A little more than a year has now passed since the British EU referendum, which ended with a majority of those voting recommending that Britain should leave the Union. “Brexit” marks a crossroads in European political history, and will be central in European politics for many years to come. The outcome of the negotiations is uncertain, as are the long-term implications of Britain’s withdrawal. What is certain is that Brexit has already created unrest and insecurity in Europe, and that it will change both Britain’s role in Europe and intra-EU dynamics. These changes will in all likelihood also influence the Nordic countries – Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden – which belong in the Northwestern corner of Europe and historically have had close ties to Britain. Independent of their formal attachment to the EU, they all need to redefine their relations with Britain as well as with Europe and the EU post-Brexit.