Network for Research on Knowledge Relations
Betingelsene og forventningene knyttet til internasjonal kunnskapsproduksjon – forskning, næringslivsrettet forskning og utvikling, og høyere utdanning – er i endring. Det som lenge har vært et samfunnsområde preget av særlig liberale, åpne og inkluderende praksiser, er nå gjenstand for skjerpet oppmerksomhet knyttet til ivaretakelse av nasjonal sikkerhet og akademisk frihet. Utvikling relatert til Kina spesielt, men også Russland og andre autoritære stater som bygger sterke kunnskapsressurser, har fått alarmklokkene til å ringe blant myndigheter i mange liberale demokratier. Dette har allerede ført til strengere eksportkontroll og nye retningslinjer for kunnskapssamarbeid. Mange land drar et distinkt skille mellom samarbeid relatert til stater som er del av deres sikkerhetspolitiske samarbeid – og ikke.
Midt oppi den raske utbredelsen av nye reguleringer og retningslinjer, mangler vi fortsatt systematisert kunnskap om hvordan forskere og deres institusjoner håndterer etiske og sikkerhetsrelaterte utfordringer. Vi mangler også kunnskap om effektene, og de potensielt negative konsekvensene, av nye reguleringer og retningslinjer. Dessuten kan stormaktsrivalisering og konflikter mellom land trigge nye former for vitenskapelig konkurranse, som kan forstyrre eller endre etablerte nettverk, praksiser og standarder for vurdering av fremragende vitenskap. Norden, med land med ulike relasjoner til EU og NATO, og i tillegg har utstrakt regionalt samarbeid, gir et ideelt utgangspunkt for sammenlikning og læring.
KNOWREL skal gi oversikt over endringene som skjer knyttet til internasjonalt kunnskapssamarbeid, inspirere og tilrettelegge grunn- og policy-relevant forskning, og organisere aktiviteter som fremmer diskusjon med relevante myndigheter, næringsliv og andre samfunnsaktører.
KNOWREL er strukturert rundt en serie forskersamlinger («workshops») (i ulike nordiske land), som bringer sammen forskere, på ulike stadier i sin karriere, for å diskutere og planlegge samarbeid og felles publikasjoner. Prosjektperioden er 2023-2024 og aktiviteten er finansiert av NordForsk (NOS-HS Exploratory workshop call).
KNOWRELs kjerneforskere (partnere) inkluderer:
Hans Jørgen Gåsemyr (seniorforsker og prosjektleder) og Kristin Fjæstad (seniorforsker), Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) (ansvarlig og koordinerende institusjon)
Stine Haakonsson (førsteamanuensis) og Maj Grasten (amanuensis), Copenhagen Business School
Tommy Shih (førsteamanuensis), Lund Universitet og Stiftelsen för internationalisering av högre utbildning och forskning (STINT)
Sirke Mäkinen (amanuensis), Helsingfors Universitet
Gunnar Sivertsen (forskningsprofessor), Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU)
Prosjektleder
Deltakere
Aktuelt
Norden og utfordrende kunnskapsrelasjoner: strammere grep om internasjonalt samarbeid
Nye publikasjoner
Innledning. Norden og kunnskapssamarbeid med autoritære og ikke-allierte stater: betinget åpenhet med skjerpede krav til beskyttelse
Betingelsene for internasjonal kunnskapsproduksjon og internasjonalt kunnskapssamarbeid er i endring. Det som lenge har vært et samfunnsområde preget av særlig liberale og åpne praksiser, er nå gjenstand for skjerpet oppmerksomhet om beskyttelse av nasjonal sikkerhet og akademisk frihet. Utvikling relatert til Kina spesielt, men også Russland og andre autoritære stater med kunnskapsrelaterte ambisjoner, har fått varsellampene til å blinke i mange liberale demokratier. Det gjelder også i Norden. I dette fokusnummeret studerer vi hvordan og hvorfor strengere og mer restriktive betingelser knyttet til internasjonalt kunnskapssamarbeid vokser frem i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Vi er opptatt av å problematisere og forklare hva som skjer når sterkere sikkerhets- og beskyttelseshensyn møter liberale normer som akademisk frihet.
Norges styring av kunnskapsrelasjoner med land utenfor sikkerhetspolitiske samarbeid
Norske myndigheter har i flere år tatt aktive grep for å styrke internasjonaliseringen av kunnskapssektoren. Dette gjelder også samarbeid med flere autoritære land som Kina og Russland, som ikke inngår i Norges sikkerhetspolitiske samarbeid. De seneste årene har vi imidlertid sett en klar dreining mot at spørsmål om nasjonal sikkerhet og statusen til liberale verdier blir mer aktualisert, også knyttet til kunnskapsrelasjoner. Vi ser det i form av både skarpere advarsler fra sikkerhetstjenestene, endringer i regelverk og nye retningslinjer for kunnskapssamarbeid med land som Kina og Russland. I denne artikkelen presenterer vi disse endringene og diskuterer mulige implikasjoner. Empirisk bygger vi på data fra spørreundersøkelser og intervju, samt en gjennomgang av dokumenter og mediesaker om aktuelle hendelser. Teoretisk støtter vi oss på forklaringer med bakgrunn i geopolitikk- og sikkerhetiseringslitteraturen. Vi argumenterer for at tiltak som blir gjort for å beskytte nasjonal sikkerhet og liberale verdier, også kan begrense den frie forskningens handlingsrom og dermed endre rammene for akademisk frihet, spesielt for aktiviteter med tilknytning til aktører fra ikke-allierte land. For å unngå overdrevent strenge rammer, bør forskere og deres institusjoner aktivt vise og kommunisere hvordan de jobber med ansvarlighet i sine kunnskapsrelasjoner. Det gjelder ikke minst i situasjoner der etiske og sikkerhetsrelaterte utfordringer framstår som åpenbare.