JOURNALISTIKK ETTER DEN ARABISKE VÅREN: Hva er journalisters rolle i den sosiale og politiske polariseringen som har fulgt de arabiske opprørene? Det er hovedspørsmålet i dette forskningsprosjektet.
Forskningsprosjekt
Journalism in struggles for democracy: media and polarization in the Middle East
Kombinasjonen av politiske omveltninger og endringer i mediebransjen på grunn av ny teknologi har satt det sosiale og politiske samholdet i den arabiske verden på prøve. Prosjektet undersøker hvordan yrkesjournalister i Tunisia og Libanon forsterker eller letter de interne spenningene gjennom sin fortolkning av forvirrende og omstridte begivenheter.
Prosjektet tar mål av å gi kontekst-tilpasset forståelse av journalisme i Tunisia og Libanon samt å analysere dens politiske rolle. Vi bygger på en antakelse om at journalisme spiller en viktig rolle i menneskers forståelse av omgivelsene når samfunnet gjennomgår dramatiske endringer. Usikre tider rokker ved etablerte fortolkningsrammer og øker medias mulighet til å forme innbyggernes bevissthet. Prosjektet studerer journalisme som fortolkende fellesskap og fokuserer på aktører som setter dagsordenen og leder det offentlige ordskiftet.
Forskningen bygger på en kombinasjon av feltobservasjoner og tekstanalyse, med vekt på den politiske konteksten og de journalistiske fellesskapene som tekstene har røtter i. Vi sammenlikner dekningen i ulike kanaler (TV, redigerte nettmedier og aviser) og undersøker effekten av amatørjournalistikk – såkalt «citizen journalism». Prosjektet benytter fokusgruppeintervjuer for å analysere hvordan journalistisk fortolkning påvirker mottakerne.
Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd (NFR), under programmet FRIPRO.
Prosjektleder
Deltakere
Aktuelt
– Hver gang du kjøper en journalist, provoserer du en annen
Årets fredspris går til Maria Ressa og Dmitrij Muratov for deres arbeid for journalistisk frihet. – Denne tildelingen har brodd mot autoritære regi...
Korleis taklar journalistar i Midtausten politisk press?
Over heile verda blir medium og journalistar nytta som politiske reiskap av både medieeigarar og lobbyistar. Korleis taklar dei det? Eit NUPI-prosjekt har undersøkt medium og journalistar i Tunisia og Libanon.
Nye publikasjoner
Hybrid Media and Hybrid Politics: Contesting Informational Uncertainty in Lebanon and Tunisia
This paper investigates the dynamic relationship between hybrid media and hybrid politics in Lebanon and Tunisia. While previous research on the media in hybrid regimes has mainly focused on regime strategies of restricting and manipulating public debate, our analysis moves beyond repression. We argue that the ambiguities of hybrid politics, which combines democratic and authoritarian elements, not only constrain independent and critical reporting but also open up opportunities for journalistic agencies. We draw on Schedler’s concept of informational uncertainty to capture the epistemological instability of hybrid regimes and the strategies of political actors to control public knowledge. Distinguishing between three dimensions of media hybridity - economic, cultural and technological - we show how the new hybrid media environment significantly increases the volatility of hybrid politics and informational uncertainty for political actors. Our empirical analysis is based on seventy-one semistructured interviews with journalists in Lebanon and Tunisia conducted between 2016 and 2019. The material reveals a broad range of strategies used by journalists who employ the internal contradictions of hybrid politics to pursue their own agenda. The comparison between Lebanon and Tunisia also highlights contextual conditions that enable, or limit, journalistic agency, such as clientelistic dependencies, economic resources, and civil society alliances.
Journalism under instrumentalized political parallelism
Media systems where political parallelism co-exists with political clientelism have contradictory influences on journalistic practices. Journalists are encouraged to actively defend a cause and influence public opinion while expected to remain subservient to their political masters. The media studies literature has analyzed the impact of political parallelism and clientelism separately, without reflecting on the tensions that emerge when they operate together. The article examines journalism under instrumentalized political parallelism and argues that it plays out in a field defined by both horizontal and vertical conflicts. We add an elite-grassroots analytical perspective to the inter-elite tensions associated with a polarized public sphere. Political parallelism in non-democratic contexts seemingly leaves little room for journalistic agency, as the politically powerful tend to instrumentalize media outlets. However, by looking closely at the case of Lebanon, we argue that journalists are still able to act independently of and contrary to the elite's intentions. The empirical analysis shows how journalists navigate vis-à-vis the politicians by playing the relations game, exploiting internal contradictions in the system and connecting with popular grievances. The article contributes new knowledge about journalists’ resilience to instrumentalization in a context of media/politics connections that is commonly found outside the West.
Debating terrorism in a political transition: Journalism and democracy in Tunisia
Artikkelen analyserer journalisters kommentering om årsakene til og implikasjonene av terrorangrepet ved Bardo-museet i Tunisia i 2015. Den diskuterer journalistikkens rolle i politiske overgangsprosesser, med fokus på journalister som meningsfortolkere i omstridte spørsmål. Vi viser at innflytelsesrike tunisiske journalister falt tilbake på fortolkningsskjemaer fra Ben Ali-æraen og la til rette for demokratiske tilbakeskritt etter Bardo-angrepet.
Elite Survival and the Arab Spring: The Cases of Tunisia and Egypt
The article compares the survival of old regime elites in Tunisia and Egypt after the 2011 uprisings and analyses its enabling factors. Although democracy progressed in Tunisia and collapsed in Egypt, the countries show similarities in the old elite’s ability to survive the Arab Spring. In both cases, the popular uprisings resulted in the type of elite circulation that John Higley and György Lengyel refer to as ‘quasi-replacement circulation’, which is sudden and coerced, but narrow and shallow. To account for this converging outcome, the chapter foregrounds the instability, economic decline and information uncertainty in the countries post-uprising and the navigating resources, which the old elites possessed. The roots of the quasi-replacement circulation are traced to the old elites’ privileged access to money, network, the media and, for Egypt, external support. Only parts of the structures of authority in a political regime are formal. The findings show the importance of evaluating regime change in a broader view than the formal institutional set-up. In Tunisia and Egypt, the informal structures of the anciens régimes survived – so did the old regime elites.