Sejla Pehlivanovic
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Sejla Pehlivanovic var vitenskapelig assistent hos NUPI i 2021 og 2022. Hun var en del av Preventing Violent Extremism in the Balkan og MENA (PREVEX)-prosjektet, og del av Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling.
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreEkstreme moderater: Å forstå de lave nivåene av voldelig ekstremisme i Bosnia-Hercegovina
Hvordan kan lave nivåer av voldelig ekstremisme i sårbare miljøer forklares? Etterkrigstiden i Bosnia-Hercegovina har vært preget av langvarige politiske kriser, økonomisk ustabilitet og usikkerhet for innbyggerne. Kombinasjonen av et relativt ungt og ustabilt demokrati, og sosial misnøye, har skapt grobunn for radikalisering og spredning av en rekke ekstremistiske ideologier. Dette har i sin tur gitt ikke-statlige grupper muligheten til å utfordre formelle institusjoner. Til tross for dette har det vært få ekstremistiske angrep; og de som har funnet sted har vært av liten skala og mislyktes i å avsløre noe dypere apell for voldelig ekstremisme. Hva forklarer dette avviket? Ved å benytte teorier om sosial bevegelser og politiske mulighetsstrukturer utforsker denne artikkelen hvordan strukturelle forhold i det politiske og diskursive rommet i Bosnia-Hercegovina påvirker reportaret for protest blant ekstremistiske bevegelser. To hovedargumenter blir lagt fram. For det første må ikke-statlige grupper forstås som rasjonelle aktører med et bredere fokus enn kun bruk av vold. For det andre kan det å skille mellom radikalisering knyttet til voldelig ekstremisme og radikalisering som tar sikte på samfunnsendring gjennom ikke-voldelige midler, hjelpe oss med å bedre forstå dynamikken bak samfunnsendring i sårbare miljøer.
Working Paper on enabling environments, drivers, and occurrence/nonoccurrence of violent extremism
Based on extensive desk research and fieldwork, the present paper aims to analyze the various drivers of violent extremism (VE) in the contemporary Western Balkans (Albania, Bosnia and Herzegovina, Kosovo, the Republic of North Macedonia, and Serbia) and the elaboration of a refined, nuanced and context-sensitive understanding of the concept of ‘enabling environment’, i.e., the cluster or combination of various factors in a given society that renders the emergence of violent extremism likely. When approaching the varying impact of ideological radicalization and hate speech, we seek to make a distinction between contexts, where radicalization morphs into violence (“occurrence”), and contexts, where it does not (“non-occurrence”). Thus, the paper seeks to provide an analytical explanation of the central question of why some communities tend to be more resilient to violent extremist ideologies than others, despite identical “enabling” conditions. Given the geopolitical significance of the Western Balkan region, an approach that prioritizes non-occurrence of violence may respond more adequately to the strategic need for strengthening resilience to radicalization, extremism and terrorism there.
Development Assistance and Root Causes of Migration: A Risky Road to Unsustainable Solutions
I kjølvannet av migrasjonshåndteringskrisen i 2015 erklærte både EU og flere europeiske stater at de ville bruke utviklingsbistand mer strategisk for å håndtere de grunnleggende årsakene til migrasjon. Sluttrapporten fra MiDeShare-prosjektet, et felles toårig forskningsprosjekt av Polish Institute of International Affairs (PISM) og Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), tar opp to sentrale spørsmål: For det første, kan bistand adressere de grunnleggende årsakene til migrasjon, og for det andre, har EU og europeiske land som Norge og Polen endret retningen på bistand siden 2015? Ved å gjennomgå forskningen som allerede er publisert i vårt fellesprosjekt, vil vi oppsummere både det vi vet og på hvilke områder det trengs ny forskningsbasert kunnskap.