Hopp til innhold
NUPI skole

Elsa Lilja Gunnarsdottir

Tidligere ansatt
Elsa_Lilja_Gunnarsdottir_11.png

Kontaktinfo og filer

Sammendrag

Elsa Lilja Gunnarsdottir jobbet som vitenskapelig assistent hos NUPI fram til sommeren 2024 og støttet opp om prosjektet Norge og EU mot 2030 i Forskningsgrupper for sikkerhet og forvar

Ekspertise

  • Forsvar
  • Sikkerhetspolitikk
  • NATO
  • Utenrikspolitikk
  • Europa
  • Pandemier

Aktivitet

Publikasjoner
Publikasjoner

Fra kullsvart nåtid til grønn fremtid : Vest-Balkans vei mot EUs energimarked og grønn omstilling

Seks land på Vest-Balkan er i ulike stadier av prosessen mot å bli EU-medlemmer: Albania, Bosnia og Hercegovina, Kosovo, Montenegro, Nord-Makedonia og Serbia. Disse blir her referert til som “Vest-Balkan 6 (VB6)”. Før medlemskap i EU må en rekke kriterier knyttet til demokrati og rettsstat være oppfylt. I tillegg må landene oppfylle kravene for det indre marked, herunder et velfungerende energimarked. Samtidig må de bidra til en grønn omstilling av energisektoren.

Screenshot 2024-12-20 at 10.30.03.png
Publikasjoner
Publikasjoner
Bok

Franske tilstander - Forstå det moderne Frankrike

Hvorfor vokser stadig høyrepopulismen i Frankrike til nye høyder? Hvorfor streiker franskmenn så ofte? Hvorfor er Frankrike så aktiv på den internasjonale arena? Til tross for at Frankrike er godt kjent for nordmenn flest både som ferieland, matland og kulturell høyborg, har landet lett for å forbli en gåte. Spørsmålene er mange: Hvorfor er tilliten til franske politikere så lav? Hva kan forklare den høye terrortrusselen i landet? Og hvor langt har egentlig likestillingen kommet i Simone de Beauvoirs fødeland? Når det franske samfunnet fremstår som litt fremmed, skyldes det at fransk politikk og samfunnsliv får langt mindre oppmerksomhet i den norske offentligheten enn for eksempel britisk eller amerikansk politikk. Med denne boken ønsker Norges fremste eksperter på Frankrike og franske forhold å bøte på dette. Boken er for deg som har fransk språk, politikk og samfunnsliv som fag, som er frankofil eller som rett og slett ønsker bedre kjennskap til det moderne Frankrike.

  • Terrorisme og ekstremisme
  • Økonomisk vekst
  • Diplomati
  • Utenrikspolitikk
  • Europa
  • Klima
  • Styring
Franske tilstander_bokomslag[92].jpg
  • Terrorisme og ekstremisme
  • Økonomisk vekst
  • Diplomati
  • Utenrikspolitikk
  • Europa
  • Klima
  • Styring
Hvor hender det?
Mange i Norge tenker på Den europeiske union (EU) som et fellesskap for økonomi og handel, men unionen bidrar i økende grad også til sikkerheten i Europa.
  • Defence
  • Security policy
  • NATO
  • International economics
  • Trade
  • International investments
  • Foreign policy
  • Europe
  • Russia and Eurasia
  • The Nordic countries
  • Conflict
  • The EU
Publikasjoner
Publikasjoner
Research paper

The EU Trapped in the Venezuelan Labyrinth: Challenges to Finding a Way Out

This report explores how EU Foreign and Security Policy towards the political crisis in Venezuela can be assessed against the backdrop of diverging positions within the EU and as well as between the EU, the United States and other powers. The EU’s Venezuela policy has been anchored in three main pillars: first, supporting dialogue platforms between the government and the opposition; second, sanctioning the Maduro regime to force it to negotiate; and third, providing humanitarian aid helping neighbouring countries’ attend to the massive migratory flow of Venezuelans. Intra-EU contestation was linked to the recognition of opposition leader Guaidó as Venezuela’s interim president in 2019, but has eased since the EU dropped its recognition in 2021. Multipolar competition, and how it plays into patterns of regional fragmentation, has been another significant obstacle to the EU achieving its main foreign policy goal of free, fair and democratic elections. In the future, the EU approach should build on the renewed consensus between member states and focus on mediation, conditional sanctions relief, electoral observation, parliamentary diplomacy, support for regional governance and interregional cooperation.

  • Diplomati
  • Utenrikspolitikk
  • Europa
  • Sør- og Mellom-Amerika
  • EU
joint_rp_18.jpg
  • Diplomati
  • Utenrikspolitikk
  • Europa
  • Sør- og Mellom-Amerika
  • EU
Publikasjoner
Publikasjoner
Vitenskapelig artikkel

EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk og implikasjoner for Norge

EUs samlede respons på krigen i Ukraina illustrerer bredden i EUs utenriks-politiske virkemidler og medlemslandenes økte vilje til å løse felles utfordrin-ger innenfor EU systemet. Det har også blitt tydeligere hvordan EU og Nato i økende grad komplementerer hverandre. Krigen og en endret geopolitisk situasjon illustrerer også hvordan sikkerhet i økende grad spiller over i andre politikkområder i EU som handel, energi, teknologi, kommunikasjon og kri-tiske råvarer. Vi befinner oss dermed i en europeisk sikkerhetspolitisk kontekst som er radikalt endret siden 1994. En hovedutfordring for Norge er at avta-lene med EU ikke reflekterer denne utviklingen. For å kompensere for dette må man dermed stadig søke å inngå nye avtaler for å sikre norske sikkerhets-politiske interesser, noe som er krevende og uforutsigbart. Så langt har det for eksempel skapt utfordringer knyttet til en eventuell norsk tilknytning til EUs nye satellittkommunikasjonssamarbeid (IRIS²) og helseunion. Denne artikke-len diskuterer EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk og implikasjoner for Norge. Vi redegjør for viktige utviklingstrekk og drivere av EUs utenrikspolitikk, før vi går litt mer i dybden på hva slags utenrikspolitisk aktør EU er i dag. Til slutt diskuterer vi betydningen av denne utviklingen for Norge

  • Sikkerhetspolitikk
  • Utenrikspolitikk
  • EU
IP81.PNG
  • Sikkerhetspolitikk
  • Utenrikspolitikk
  • EU
Publikasjoner
Publikasjoner
Vitenskapelig artikkel

Public Policy Europeanisation in Response to the Covid‐19 Crisis: The Case of Job Retention Schemes

To what extent and how did the Covid-19-pandemic trigger the Europeanisation of public policy in the EU member states? This article addresses this question by exploring member states’ responses to the labour market implications of the pandemic. Although the EU due to its free movement principles in effect has a common labour market, labour market policies have remained in the hands of the member states. Nonetheless, we find that they responded in a surprisingly similar manner to rising unemployment caused by lockdowns. Was this policy change linked to Europeanisation processes, and if so, in what way? We find that member states’ responses were related both to economic incentives and to contingent learning playing out in largely informal settings at the EU level. Our findings shed light on how crises may function as a critical juncture that triggers policy change, and how the EU may play a key role in such change. Our study thus also adds insights to our understanding of the mechanisms that underpin Europeanisation, in particular by shedding light on the importance of informal learning processes and the influence of the European Commission also in formally less integrated policy areas.

  • Europa
  • Pandemier
  • Styring
  • EU
homepageImage_en_US.png
  • Europa
  • Pandemier
  • Styring
  • EU
Publikasjoner
Publikasjoner
Vitenskapelig artikkel

Constraints, Dilemmas and Challenges for EU Foreign Policy in Venezuela

Years of increasingly authoritarian rule and economic mismanagement by President Nicolás Maduro have turned Venezuela into a source of regional instability. The European Union’s (EU) main foreign policy objective towards the country has been a peaceful transition to free and transparent elections and its re-introduction into regional and global trade and political frameworks. The strategies pursued by the EU to mitigate the constraints on its foreign policy towards Venezuela have helped to bring about more EU unity, but have failed to have a significant impact in the country itself. Multipolar competition between the EU and the United States (US) on the one hand and between the People’s Republic of China (PRC) and Russia on the other, have undermined the EU’s attempts to contribute a peaceful solution to the process. Most recently, the war on Ukraine has created a new dilemma for the EU in its dealings with Venezuela, that is, having to navigate between maintaining pressure on the Maduro regime, keeping up momentum for negotiations and deciding whether to follow the US in resuming oil trade with Caracas to mitigate the energy crisis in Europe.

  • Diplomati
  • Utenrikspolitikk
  • Europa
  • Sør- og Mellom-Amerika
  • EU
TIS.PNG
  • Diplomati
  • Utenrikspolitikk
  • Europa
  • Sør- og Mellom-Amerika
  • EU
RE-ENGAGE_forsidebilde.png
Forskningsprosjekt
2024 - 2026 (Pågående)

Re-Engaging with Neighbours in a State of War and Geopolitical Tensions (RE-ENGAGE)

RE-ENGAGEs skal hjelpe EU med å styrke sin utenrikspolitiske verktøykasse, inkludert utvidelses- og naboskapspolitikken. Dette vil styrke unionens geopolitiske innflytelse og gi den bedre verktøy for ...

  • Security policy
  • Regional integration
  • Foreign policy
  • Europe
  • Nation-building
  • Governance
  • International organizations
  • The EU
  • Comparative methods
  • Security policy
  • Regional integration
  • Foreign policy
  • Europe
  • Nation-building
  • Governance
  • International organizations
  • The EU
  • Comparative methods
Publikasjoner
Publikasjoner
kapittel

EUs respons på krigen i Ukraina

  • Europa
  • Konflikt
  • EU
9788245045154.jfif
  • Europa
  • Konflikt
  • EU
Publikasjoner
Publikasjoner
Policy brief

Adapting to turbulent waters: EU maritime security and implications for Norway

Maritime security has become a top priority for the EU, as evident in its Strategic Compass for security and defence (2022) where it was identified as a strategic domain. The intensification of geopolitical tensions has further extended strategic competition to the seas. At the same time, a proliferation of threats has emerged at sea, including the security of migration routes, human rights at sea, implications of climate change and global warming, and the pressing challenges posed by organised crime and marine terrorism. The attacks on the Nord Stream pipelines have heightened the urgency for safeguarding critical infrastructure at sea, for surveillance, and coastal and offshore patrolling. Governance of the high seas invites further challenges. They are considered part of the Global Commons that, as with outer space, the atmosphere and the poles, are largely beyond the jurisdiction of nation states. Against the backdrop of escalating tensions and decline in international cooperation, enhancing the EU’s maritime presence has been recognised not only as a paramount security imperative, but also as an economic interest of the Member States: The EU has the largest maritime territory in the world (counting exclusive economic zones), is home to 329 key seaports and most goods to and from Europe travel via the sea (90% of trade exports). In addition, up to 99% of global dataflows travel via subsea cables, and the EU’s energy dependence on oil and gas, which largely travels to the EU via the sea, remains high. Maritime security is thus among the fastest-growing EU policy areas. In addition to the threats listed above, Russia and China's increasing assertiveness at sea has intensified longer term processes towards an increasingly robust and multifaceted EU maritime foreign and security policy.

  • Forsvar
  • Sikkerhetspolitikk
  • NATO
  • EU
PB1223.PNG
  • Forsvar
  • Sikkerhetspolitikk
  • NATO
  • EU
1 - 10 av 12 oppføringer