Bjørnar Sverdrup-Thygeson

A Neighbourless Empire? The Forgotten Diplomatic Tradition of Imperial China

In the diplomatic canon, where the field has been demarcated by a central distinction drawn between suzerain and parity-based state relations, Imperial China has squarely been designated to the former category, and thereby as inherently alien to the diplomatic tradition. However, this image of a monolithic 2000-year-long rigid, hierarchical system betrays a too shallow assessment of Chinese history, and fails to acknowledge a noteworthy strain of parity-based relations running through Imperial Chinese foreign policy. This strain was at its most pronounced during the four centuries of the Song Dynasty, where China’s relations with a set of important neighbouring states were handled on egalitarian terms that were far more reminiscent of a full-fledged diplomatic multi-state system than what is popularly acknowledged. Based on a case study of the diplomatic relations of the Song Dynasty, this article argues that Imperial Chinese foreign policy on a set of occasions showed itself to adhere to principles immanent to classical diplomacy, and that these eras thus should naturally, and beneficially, belong to the historical canon of diplomacy.

Henry Kissinger: On China

Hvis jerngrepet løsner

Et imperium uten naboer? Det dynastiske Kinas glemte diplomatiske tradisjon

I den diplomatiske faglitteraturen er det et grunnleggende skille mellom suzerenitetsbaserte og symmetrisk baserte mellomstatlige relasjoner. I denne litteraturen har keisertidens Kina utelukkende blitt sortert under den førstnevnte kategori, og er dermed blitt regnet som grunnleggende fremmed for den diplomatiske tradisjon. Dette bildet av et monolittisk 2000 år gammelt hierarkisk system er imidlertid basert på en overfladisk oppfatning av kinesisk historie, en oppfatning som overser det betydelige innslag av symmetriske relasjoner man kan finne gjennom det keiserlige Kinas historie. Dette innslaget av likhetsbasert diplomati var på sitt mest fremtredende under Song-dynastiet. I denne fire hundre år lange perioden ble Kinas relasjoner til en gruppe naboland pleiet på et paritetsbasert grunnlag med langt større likhetstrekk til et diplomatisk statssystem enn det som er anerkjent. Basert på et case-studium av Song-dynastiets diplomatiske relasjoner, argumenterer denne artikkelen for at det keiserlige Kinas utenrikspolitikk ved flere historiske anledninger ble ført i overensstemmelse med de grunnprinsipper som definerer klassisk diplomati. Disse epokene burde dermed utgjøre en naturlig og faglig berikende del av den diplomatiske historiske kanon.