Bjørnar Sverdrup-Thygeson
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Bjørnar Sverdrup-Thygeson var seniorforsker ved NUPI frem til mai 2024, med kinesisk utenrikspolitikk, forholdet mellom Europa og Kina, og internasjonal politisk teori som sine hovedfelt.
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreThe Role of External Powers in EU–Asia Security Relations
Dette kapittelet kartlegger endringene i rollene til USA, Russland og India som sikkerhetsaktører i Øst-Asia, og deres innflytelse på EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk i regionen. Kapittelet undersøker de viktigste politiske utviklingene implementert av disse tre aktørene siden 1990, og hvor politikken overlapper med eller skiller seg fra EUs tilnærming over en rekke tradisjonelle og utradisjonelle sikkerhetsspørsmål. Kapittelet konkluderer med at EUs utfordring er å videreføre sine interesser, og øke effektene, til politikken og instrumentene i Asia, med hensyn til potensialet for samarbeid og rivalisering med USA, Russland og India, tre veldig ulike aktører som divergerer betraktelig i både strategiske intensjoner og evner.
Norges debatt om kinesiske investeringer: Fra velvillig til varsom
Den norske debatten om kinesiske investeringer og sikkerhet har gjennomgått et betydelig taktskifte på få år. Fra en situasjon hvor det i liten grad var en debatt, og hvor kritiske røster i hovedsak angikk bekymringer om arbeidsmiljøutfordringer, har kinesisk næringsvirksomhet i Norge nå også blitt en del av den sikkerhetspolitiske debattsfæren. To særtrekk gjør det norske eksempelet til en spesielt interessant studie av de fellesnordiske spørsmålsstillingene diskutert i denne Fokusspalten. Norsk økonomi har tjent særegent godt på det kinesiske veksteventyret, men Norge har også stått i en særegent vanskelig politisk stilling overfor Kina gjennom det siste tiåret. Kontrasten mellom disse to faktorene har stått sentralt i norsk Kina-debatt. Ikke desto mindre har den norske offentlige debatten rundt kinesiske investeringer vært relativt positiv. Dette har blant annet vært drevet frem av gode erfaringer blant norske selskaper som har blitt kjøpt opp av kinesiske partnere. Den offentlige samtalen har dog i nyere tid begynt å relatere til spørsmålet gjennom en politisk og sikkerhetsmessig vinkling. Dette er et taktskifte som ikke skyldes hendelser knyttet til eksisterende kinesisk aktivitet i Norge, men heller en norsk gjenspeiling av bredere globale og regionale trender. Huaweis rolle i den kommende utbyggingen av 5G-nettverket har vært et spesielt viktig bindeledd til denne internasjonale opinionsdreiningen.
Chinese Anger Diplomacy (ANGER)
Lar demokratier seg påvirke av offentlig kritikk fra Kina? ANGER tilnærmer seg dette spørsmålet ved å fokusere på Kinas bruk av «sinnediplomati» - offentlige og emosjonelt aggressive markeringer fra s...
Xi og Kina på terskelen til en ny tid
Etter fem år med Xi Jinping ved roret for den spirende supermakten Kina, ser verden allerede annerledes ut. Beijing har i økende grad beveget seg mot begivenhetenes sentrum i en tid hvor globale institusjoner har blitt svekket av krefter fra mange sider, og den allerede pågående maktforskyvningen østover har blitt påskyndet av Trump-administrasjonens isolasjonistiske slagside.Når så både Kinas og verdens politiske strukturer er i rask og grunnleggende endring, mens mer politisk og økonomisk makt forskyves til Kina, og makten i Kina i økende grad konsentreres hos Xi Jinping, er kunnskap om de sosiale, økonomiske og politiske prosessene innad i Kina vitalt viktige. I en slik betydningsfull periode for Kina er det dermed særdeles betimelig at fire nordiske forfattere har bidratt med nyutkomne bøker som analyserer og belyser de viktigste trendene i den påbegynte Xi-æraen. Disse verkene skiller seg noe ad, fra Stein Ringens politiske taksonomi av ettpartistaten Kina, til Börje Lundgrens encyklopediske ettbindsverk, og de to redigerte bokutgivelsene av henholdsvis Ross & Bekkevold og Ross & Tunsjø, som begge skilter med et mangfold av ledende bidragsytere. Til felles har dog disse bøkene at hovedfokuset er på Kinas interne utfordringer, det nye lederskapets rolle under Xi, og hvordan disse interne politiske prosessene kan gi seg utslag internasjonalt. De er med andre ord gode bøker til rett tid, og er verdt å motta oppmerksomhet fra så vel Kina-forskere som den jevne samfunnsborger.
A Command-Chain of Brothers: Kinship in Chinese Foreign Policy
If kinship matters as a foundational concept in international relations, and if kinship is a socially constituted concept, two key claims for which this volume argues, one would assume that when kinship is constituted differently, the concept will also frame international relations in a differing way? A tacit Eurocentric assumption is underpinning many of the treatises on the importance of kinship. The concept of brotherhood in particular, is commonly regarded as a structuring concept that is fundamental and intuitively recognizable for the entire‘brotherhood of man’. That Western concepts of brotherhood, intimately connected to the rise of the Westphalian state order, are now widespread as a frame of reference, should not preclude us from investigating how differently constituted kinship relations may be relevant, both historically and in contemporary international relations. In particular, this should hold true in a world where two of the three largest economic powers, namely China and Japan, are societies where kinship relations traditionally are constituted differently in some core aspects. This chapter investigates these questions through an exploratory study of Chinese foreign policies, and how the traditional Confucian brotherhood concept may have been intertwined with how foreign relations have been talked and thought about in two key eras of Chinese history; first in the case of imperial China’s struggle with neighbouring states demanding equal relations, second with regards to China’s long transition into the Westphalian state system. Following on this is a brief look on how Chinese kinship concepts might have relevance for even current-day Chinese foreign policy.
Chinese belts and roads stir mixed reactions in Europe
European governments generally welcome Chinese contributions to infrastructure and development. Many actors inside and outside the EU hope to see countries and markets along the proposed belts and roads prosper. They support China’s efforts to strengthen connectivity and trade. But most, if not all, keep asking China to clarify its plans and ambitions.
Kina: Ny silkevei får blandet mottakelse i Europa
Europeere er betenkte over Kinas framgang, men ønsker mange bidrag velkommen.
Teoriseminar: Kontroll av narrativ og internasjonal orden i Sør-Kina-havet
Amanda Cheney besøkjer NUPI for å snakke om omgrepet “regelbasert orden ” i Sør-Kina-havet.
Quintet Out of Tune? China’s Bilateral Relations with the Nordic States
This book seeks to explore Nordic approaches to China and the idea of sub-regional diplomacy. China’s multi-tiered approach to Europe can be seen vividly in the Nordic sub-region, which has been engaging Beijing through a variety of different means corresponding to the political and economic structures found in the Nordic states. In some areas, a specific Nordic approach can be observed, including areas related to economic cooperation, Arctic diplomacy, and institution-building. However, the Nordic states also have widely differing historical experiences with China leading up to the present day. Each of the Nordic states has also had to balance their China relations with those of the EU and other major players such as the United States. With case studies on the EU, Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden, this volume addresses the question of a specifically Nordic approach to Chinese relations. It explores not only the contributions of the Nordics to China relations, but also adds to the greater study of sub-regional approaches to Chinese diplomacy at a time when Sino-European relations are arguably at their most complex. This book will be of much interest to students of Chinese politics, Nordic politics, diplomacy and IR in general.
The Norway-China Relationship: For Better, For Worse, For Richer, For Poorer
This book seeks to explore Nordic approaches to China and the idea of sub-regional diplomacy. China’s multi-tiered approach to Europe can be seen vividly in the Nordic sub-region, which has been engaging Beijing through a variety of different means corresponding to the political and economic structures found in the Nordic states. In some areas, a specific Nordic approach can be observed, including areas related to economic cooperation, Arctic diplomacy, and institution-building. However, the Nordic states also have widely differing historical experiences with China leading up to the present day. Each of the Nordic states has also had to balance their China relations with those of the EU and other major players such as the United States. With case studies on the EU, Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden, this volume addresses the question of a specifically Nordic approach to Chinese relations. It explores not only the contributions of the Nordics to China relations, but also adds to the greater study of sub-regional approaches to Chinese diplomacy at a time when Sino-European relations are arguably at their most complex. This book will be of much interest to students of Chinese politics, Nordic politics, diplomacy and IR in general.