Forsker
Morten Bøås
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Morten Bøås (PhD) er seniorforsker og jobber i hovedsak med tema knyttet til fred og konflikt i Afrika, inkludert problemstillinger som landrettigheter og statsborgerskapkonflikter, ungdom, eks-stridende og det nye landskapet som tegner seg med hensyn til opprør og geopolitikk.
Bøås har forfattet og redigert en rekke bøker og artikler i akademiske tiddskrifter. Han har gjort dyptpløyende feltarbeid i en rekke afrikanske land.
Ekspertise
Utdanning
2001 Dr.Polit. (Ph.D) i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1995 The CRE/Copernicus Seminar on Environmental Law
1994 Cand.Polit. i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2013- Seniorforsker, NUPI
2010-2012 Forskningssjef, Fafo Institutt for anvendte internasjonale studier as
2002-2010 Forsker, Fafo
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Hvorfor radikaliseres folk flest ikke?
Selv i samfunn der alt tilsynelatende ligger til rette for at folk skal bli radikaliserte, så skjer det ikke for de aller fleste. Hva er grunnen til det?
Morten Bøås om jihadisme og russisk innblanding i Sahel-regionen
Morten Bøås som gjest i podcasten "statsbøttekottet" Det er tid for innhold fra SPD! I dagens episode av Statsbøttekottet har vi med oss Morten Bøås. Han er seniorforsker ved NUPI. Temaet for episoden er fred og konflikt i Afrika, med spesielt fokus på russisk innblanding i Sahel-regionen. Vi får blant annet vite hva som er spesielt med Sahel, og hva er egentlig jihadisme?
Islamist Social Movements and Hybrid Regime Types in the Muslim World
Siden Den arabiske våren i 2010-2011, og påfølgende kontrarevolusjoner, har sosioøkonomiske og politiske kriser inntruffet hyppigere og hyppigere i Det arabiske Midtøsten, Nord-Afrika og Sahel. Målet med vårt spesialnummer er å undersøke hvordan og hvorfor sosiale bevegelser som bruker referanser til islam eller et eksplisitt islamistisk rammeverk har tilpasset sin ideologi og sin verktøykasse for å navigere det nye sosiale og politiske terrenget disse omveltningene har skapt? I denne artikkelen foreslår vi et rammeverk for å forstå den økende politiske volatiliteten og hybriditeten i Den islamske verdenen og hvordan dette påvirker hvilke valgmuligheter islamske sosiale bevegelser står ovenfor. De ulike forfatterne av artiklene i dette spesialnummeret analyserer derfor tilfeller av islamistiske sosiale bevegelser som skifter, eller forsøker å skifte, fra ett repertoar til et annet - fra transnasjonalt til nasjonalt, fra ikke-voldelig til voldelig eller omvendt. Samlingen viser at sosiale bevegelser tilpasser seg på forskjellige måter og benytter seg av ressursene som er tilgjengelige for dem, og til tider beveger seg langt utover deres etablerte ideologi og tradisjonelle teologiske referanser.
The International Monetary Fund and the World Bank: from institutional anchors of liberalism to geopolitical rivalry
Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken er ikke bare noen av verdens mektigste internasjonale institusjoner, men også de mest synlige institusjonelle «ankerene» i den liberale verdensordenen. Nå tyder mye på at denne posisjonen kan være i spill. IMF og Verdensbanken skal reflektere hvordan økonomisk makt er fordelt i verden, men Asias – og spesielt Kinas – sterke økonomiske vekst, er ikke dette lenger tilfelle. En mer multipolær verden preget av økende stormaktsrivalisering mellom USA og Kina skaper nye utfordringer for IMF og Verdensbanken. Morten Bøås skisserer hvordan den politiske rivaliseringen også har begynt å forme politikkutformingen i disse institusjonene og hvilke utfordringer som ligger foran dem.
The Sheikh versus the president: the making of Imam Dicko as a political Big Man in Mali
Under opptakten til militærkuppet i Mali i august 2020 steg Imam Mahmoud Dicko frem som en av landets mektigste politiske skikkelser. Men hvordan kunne en religiøs leder oppnå en slik posisjon i et land hvor politikk er ansett som en ‘møkkete’ affære og den sosiale kapitalen til religiøse ledere er bygget på at de fremstår som fromme og ærlige menn som holder avstand til politikk? Inspirert av arbeider innenfor Afrika-studier som gjenfortolker det klassike ‘Big Man’ konseptet til Marshall-Sahlins, følger denne artikkelen Dickos ‘politiske’ karriere. Forfatterne dokumenterer både hans feiltrinn og hvordan han gradvis lærte seg hvordan han kunne øve betydelig innflytelse uten å forringe hans image som en from og gudfryktig mann. Basert på denne analysen argumenterer forskerne for at Dickos hybride blanding av teologi og politikk har ledet hans tilhengere inn i et nytt politisk felt hvor både hans religiøse tilhengere og den sekulære opposisjonen kunne føle seg hjemme. Dette har åpnet et nytt felt hvor Salafi-inspirerte aktører kan navigere mellom opposisjon og samarbeid både med staten og sekulære krefter.
The end of stability - how Burkina Faso fell apart
Burkina Faso var lenge ansett som en oase av stabilitet i en konfliktfylt del av Afrika. Det er ikke tilfelle lenger. Islamske opprørere inspirert av jihadisk teologi har tatt over stadig større landområder. En årsak er spill-over-effekter fra tilsvarende konflikter i nabolandet Mali, men forfatterne hevder også at det plutselige fallet til det gamle regimet til Blaise Compaoré også er del av forklaringen på hva som har skjedd i Burkina Faso. Artikkelen viser hvorledes Burkina Faso ble navigert unna konfliktene i nabolandet av hva vi kaller en ‘Big Man’ dyp stat bygget opp rundt formelle og uformelle regimesikkerhetsnettverk. Når denne dype staten forsvant da regimet til Compaoré ble kastet i et folkelig opprør, var grunnen egentlig beredt for at jihadistiske opprørere kunne gjøre et inntog. Gjennom forfatternes studie av denne prosessen, prøver nde å komme til en bedre konseptuell forståelse av hvorledes svake stater faktisk styres, og hvordan noen ledere av slike stater klarer å holde seg ved makten over lang tid, og hva som kan skje når slike ledere til slutt blir kastet fra makten.
Sårbare statar og skatt: refleksjonar frå Afghanistan, Liberia og Sahel-regionen
Bli med oss 30. august når vi ser nærare på rolla skatt speler for statsbygging i dei sårbare statane Afghanistan, Liberia og i Sahel.
ARENDALSUKA: Folk flest blir ikkje radikalisert
Det meste av forskinga på valdeleg ekstremisme fokuserer på kvifor folk blir radikalisert. Men dei fleste blir ikkje det. Kva gjer at folk flest ikkje blir radikaliserte?
Eitt nytt narrativ om Afrika
Å endre narrativet om Afrika, og sjå forbi bistand og potensiell avhengnad, er essensielt for framtidig utvikling for kontinentet. 9. mai inviterer vi til paneldebatt om dette temaet.
Boksamtale: Vegsperringar og den politiske økonomien i valden
8. juni kjem Peer Schouten til NUPI for å presentere den nye boka si som gir eit unikt innblikk i rolla vegsperringar speler i konfliktutvikling og statsformasjon i Sentral-Afrika.