Hvordan kan EU fremme demokrati i Øst-Europa og på Vest-Balkan?

Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022, har EU igjen styrket innsatsen for å knytte seg nærmere sine naboland på Vest-Balkan og i Øst-Europa. Dersom disse statene blir del av de demokratiske EU-landene, styrkes forsvaret mot ytre innblanding, er tanken. 

Men hvordan fremme demokrati i en tid med krig og økende geopolitiske spenninger? 

Stå imot hybrid krigføring 

Det er her RE-ENGAGE kommer inn. Horisont Europa-prosjektet samler eksperter fra ulike felt for å finne ut hvordan EU kan tilpasse utenrikspolitikken sin til dagens virkelighet.

Prosjektet vil undersøke hvordan EUs rolle utfordres av fremmede aktører i dag, hvordan dette sannsynligvis vil utvikle seg i fremtiden, og hva EU kan gjøre for å motvirke det. Slik skal EU og nabolandene bedre stå imot ytre trusler som hybrid krigføring, og dermed styrke motstandsdyktigheten mot press fra fremmede makter.

– Målet er å gi EU vitenskapelig forståelse av hvordan de politiske systemene i kandidatland, og mulige kandidatland, fungerer. Gjennom grundige casestudier på Vest-Balkan og i Øst-Europa, vil vi bidra med innsikt gjør at EU kan gi mer målrettet og effektiv assistanse i medlemskapsprosessene, sier prosjektleder og forsker 1 ved NUPI, Pernille Rieker.

RE-ENGAGE vil studere Albania, Bosnia-Hercegovina og Serbia, samt Georgia, Moldova og Ukraina.

Samarbeidspartnere fra tolv land

At EU-kommisjonen nylig anbefalte medlemskapsforhandlinger med Ukraina og Moldova, understreker hvor aktuelt RE-ENGAGE-prosjektet er.

– Vi har lagt ned mye arbeid i søknaden og gleder oss til å starte arbeidet med dette prosjektet sammen med våre utmerkede partnere fra hele Europa, sier Rieker.

I tillegg til NUPI skal partnerinstitusjoner fra Tyskland, Tsjekkia, Italia, Bulgaria, Sverige, Serbia, Albania, Bosnia-Hercegovina, Georgia, Ukraina og Moldova (se faktaboks) bistå i å utvikle EUs utenrikspolitiske verktøykasse.

Horisont Europa-prosjektet er tildelt 3 millioner euro over tre år og vil starte opp allerede 1. januar 2024. Prosjektet er utviklet av NUPI-forskerne Pernille Rieker (prosjektleder), Morten Bøås og direktør Kari M. Osland, med støtte fra Andrea Myhrbraaten og Marie Furhovden.