Forsker
Kacper Szulecki
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Kacper Szulecki er Forsker 1 innen internasjonal klimastyring ved NUPI, og tilknyttet Include – Senter for sosialt inkluderende energiomstilling ved Senter for utvikling og miljø (SUM), Universitetet i Oslo.
Han studerte internasjonale relasjoner, politisk sosiologi, psykologi og lingvistikk i Warszawa, Oslo, Amsterdam og Konstanz.
Hans viktigste forskningsinteresser er dekarboniseringspolitikk, klima- og miljøpolitikk, energisikkerhet, EUs klima- og energistyring, dissens, og intra-europeisk migrasjon.
Han har redigert flere bind, inkludert "Energy Security in Europe" (Palgrave 2018), "Handbook on European Union Climate Change Policy and Politics" (Edward Elgar 2023), og han har gitt ut fem monografier. Szulecki har publisert mer enn 40 fagfellevurderte artikler i blant annet Nature Energy, Governance, Climate Policy, Journal of European Public Policy, Energy Research and Social Science, and Environmental Politics (Best Article 2018). Han har også skrevet over 100 tekster for ulike aviser og magasiner, og har blitt intervjuet store kanaler som CNN, BBC, Al-Jazeera, Duetsche Welle, Die Zeit og i Green European Journal.
Ekspertise
Utdanning
2012 Dr. rer. soc. in political sociology, University of Konstanz
2008 M.Sc. in International Relations (specialization: Global Environmental Governance), VU Amsterdam
Arbeidserfaring
2019 Researcher (professor competence in 2020), Dept of Political Science, UiO
2019 Guest researcher, Department of History and Civilization, EUI Florence
2017 Visiting Fellow, Robert Schuman Centre for Advanced Studies, EUI Florence
2014-2018 Assistant professor, Dept. of Political Science, University of Oslo
2013 Guest researcher, Dept. of Climate Policy, DIW Berlin
2013-2014 Dahrendorf Fellow, Hertie School of Governance, Berlin
2008-2012 Researcher, Cluster of Excellence "Cultural Foundations of Integration", University of Konstanz 2008 Intern, Institute for Environmental Studies, VU Amsterdam
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreThe Chernobyl Effect: Antinuclear Protests and the Molding of Polish Democracy, 1986–1990
Tsjernobyl-ulykke i 1986 var ikke bare en menneskelig og økologisk, men også en politisk-ideologisk katastrofe, som i alvorlig grad diskrediterte sovjetisk styresett og oppmuntret dissidenter i østblokken. Når det gjelder Polen, isolerte protester mot det sovjetiske atomanlegget vokste til å omfatte innenlandske atomprosjekter generelt, og i prosessen spredte seg over hele landet og tiltrakk seg nye deler av samfunnet. Denne nyskapende studien, som kombinerer vitenskapelig analyse med muntlige historier og andre beretninger fra deltakerne, sporer veksten og utviklingen av den polske anti-atombevegelsen, og viser hvordan den eksemplifiserte de bredere generasjons- og kulturelle endringene i nasjonens opposisjonsbevegelser i løpet av komunismens avtagende dagene.
Norway needs energy and security policy coherence
I denne policybriefen argumenterer Paula Kivimaa og Kacper Szulecki for behovet for å koordinere energi- og sikkerhetspolitikk for å bedre møte de viktigste globale utfordringene: trusselen fra Russland, uventede sjokk knyttet til sabotasje og terrorisme, men også klimaendringer. Norge har ikke slike samordningsmekanismer. Dette er en potensiell svakhet i sammenheng med energiomstillingen og geopolitiske endringer. Formalisert politisk koordinering er ønskelig fordi det ikke bare gir effektivitet, men også åpenhet og demokratisk ansvarlighet.
Er forseinking den nye fornektinga i klimapolitikk?
I seinare tid har vi sett ein nedgang av open klimafornekting. Derfor spør vi på dette seminaret om forseinking er den nye fornektinga?
A functional approach to decentralization in the electricity sector: learning from community choice aggregation in California
Decentralization of the electricity sector has mainly been studied in relation to its infrastructural aspect, particularly location and size of the generation units, and only recently more attention has been paid to the governance aspects. This article examines power sector (de)centralization operationalized along three functional dimensions: political, administrative and economic. We apply this framework to empirically assess the changes in California’s electricity market, which saw the emergence of institutional innovation in the form of community choice aggregation (CCA). Unpacking the Californian case illustrates how decision-making has moved from central state government and regulators to the municipal level in uneven ways and without decentralized generation keeping pace. We also explore the impacts this multidimensional and diversified decentralization has on the ultimate goals of energy transition: decarbonization and energy security. Our framework and empirical findings challenge the conventional view on decentralization and problematize the widespread assumptions of its positive influence on climate mitigation and grid stability.
How to design EU-level contingency plans for gas shortages? Evidence from behavioural economics, policy research and past experience
I denne rapporten legger vi frem forslag til EU for å forberede seg på mulige kutt i gassforsyningen fra Russland i forbindelse med krigen i Ukraina. Slike kutt vil føre til fysisk mangel på gass og dermed potensielt behov for å begrense forbruket og i verste fall rasjonering av gass. Vi trekker på historiske eksempler på styring av etterspørsel og forbruk, fra energi og andre politikkområder, og foreslår tiltak som kan tas for å utforme en akseptabel og effektiv gasspareordning.
Interpreting cyber-energy-security events: experts, social imaginaries, and policy discourses around the 2016 Ukraine blackout
Vi analyserer ekspertdebatten rundt et cyberangrep i 2016 som forårsaket strømbrudd i Ukraina. To ekspertrapporter var avgjørende for å interprete denne hendelsen, og det er flere konkurrerende narrativer om cybersikkerhet der hendelsen spiller ulike roller. Vi viser at de mest apokalyptiske narrativene ble mer fremtredende og peker på makten som utøves av private selskaper og eksperter på dette feltet.
The European Union's CBAM as a de facto Climate Club: The Governance Challenges
EU-kommisjonen har varslet vidtrekkende reformer for å få fart på reduksjonen av klimagassutslipp. Blant forslagene som utgjør den ‘grønne giv’ er vedtakelsen av en ‘klimaavgift’ - Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM). I praksis vil imidlertid CBAM ikke bare fungere som et skjold for det europeiske kvotehandelssystemet (ETS), men også oppmuntre andre land til å implementere kompatible karbonprisordninger. Vi argumenterer for at EUs CBAM dermed de facto har er en klimaklubb, men de nåværende forslagene og debatten tar ikke for seg hvordan klubben vil bli styrt, og man trenger å adressere valg mellom å opprettholde kontroll over retningen og ambisjonene til klimapolitikk og CBAMs legitimitet.
Webinar: Europas grøne skifte – moglegheiter og hindringar for samarbeid mellom Noreg og EU
I kva grad er Noreg eit viktig element i Europakommisjonens visjon om eit grønt skifte under den grøne given i unionen? I kva sektorar utover olje og gass er Noregs bidrag forventa og velkomne? Og kva hinder kan dette partnarskapet risikere å møte på fordi Noreg ikkje er medlem i EU? Dette er nokre av spørsmåla vi diskuterer på dette webinaret.
Norge og EU mot 2030
Dette prosjektet ser nærmere på utviklingen på viktige områder i forholdet mellom Norge og EU mot 2030....
Grøn finansiering i det globale sør – kan det bidra til å få bukt med klimaendringane og styrke berekraftig utvikling?
Korleis kan klimainvesteringar bidra til å få bukt med klimaendringar og samtidig skape ei rettferdig og berekraftig utvikling?