Forsker
John Karlsrud
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
John Karlsrud (PhD) er forsker 1 og leder for i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling ved NUPI.
Karlsrud tok doktorgraden ved University of Warwick. Han er medlem av redaktørrådene for Internasjonal Politikk og Contemporary Security Policy. Han har vært gjesteforsker i regi av Fulbright-programmet Center on International Cooperation ved New York University, og også vært gjesteforsker ved International Peace Institute.
Karlsrud er spesielt interessert i normendringer, fredsbevaring, fredsbygging og humanitære spørsmål. Han har tidligere vært rådgiver til FNs spesialutsending til Tsjad og som del av lederprogrammet LEAD (FNs utviklingsprogram).
Han har arbeidet i Bosnia og Hercegovina, Tsjad, Palestina (Vestbredden), Norge og USA, og har gjort feltarbeid og hatt kortere oppdrag i Haiti, Liberia, Mosambik, Serbia, Sierra Leona, Sør-Sudan og Ukraina.
Ekspertise
Utdanning
2010-2013 Ph.D., Politics and Internationals Studies, University of Warwick. Tittel på avhandlingen: Linked Ecologies and Norm Change in United Nations Peacekeeping Operations.
2005 Master, Peace and Conflict Studies / International Affairs med Distinction. Master fra Institute for Graduate Studies in International Affairs, Australian National University og PRIO.
Arbeidserfaring
2010- Seniorforsker på NUPI, leder for Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling fra oktober 2020.
2015 External Associate, Centre for the Study of Globalisation and Regionalisation, University of Warwick September-Desember.
2015 Fulbright gjesteforsker, Center on International Cooperation, New York University Januar-April.
2015 Gjesteforsker, International Peace Institute: Publikasjon om European Experiences from MINUSMA and supporting the UN High-Level Independent Panel on Peace Operations.
2008-2010 Spesialassistent til generalsekretærens spesialrepresentant, FNs oppdrag i Tsjad og Den sentralafrikanske republikk (MINURCAT), Tsjad.
2006-2008 Analytiker, policy og strategi, Strategic and Regional Initiatives Unit (SRIU), Regional Bureau for Africa (RBA), UNDP New York HQ.
2005-2006 Forsker og assistent for direktøren, Fafo Institute for Applied International Studies (AIS).
2002-2003 Liaison- og operasjonsoffiser for NATO i Bosnia og Hercegovina (BiH), sekondert fra det Norske Forsvaret.
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtrePODKAST: Hvordan utfordrer ad hoc-koalisjoner internasjonale organisasjoner?
Assessing the Effectiveness of the United Nations Mission in Mali (MINUSMA)
Fram til 2016 klarte MINUSMA å styrke stabiliteten i det nordlige Mali, reduserte antall sivile drept i konflikten, og tillot et stort antall fordrevne å vende hjem. MINUSMA bistod også fredsprosessen som kulminerte i Alger-avtalen fra 2015. Mange av disse prestasjonene står fortsatt. Siden 2016 har imidlertid MINUSMAs effektivitet når det gjelder stabilisering og beskyttelse av sivile redusert. I nord har de undertegnende partene gjort sakte fremskritt i implementeringen av Alger-avtalen og 2018-pakten for fred. I tillegg har det sentrale Mali destabilisert betydelig, ettersom jihadistiske aktiviteter har skapt en ond sirkel av interkommunal vold som har nådd enestående nivåer. MINUSMA har bare fått mandat til å hjelpe den maliske regjeringen med å håndtere situasjonen siden juni 2018. Som en av de største flerdimensjonale fredsbevarende operasjonene – for tiden inkludert nesten 13 000 soldater og 1 800 politifolk fra 57 bidragende land, og nesten 750 sivile – har MINUSMA fått betydelige ressurser og et usedvanlig ambisiøst mandat. Imidlertid befinner misjonen seg ved et veiskille. Det trenger tid for å lykkes, men dette er verdifull tid Mali ikke har. Sivile har blitt utsatt for økende angrep, og spesielt USA mister interessen for å støtte en kostbar FN-fredsoperasjon som ikke er i stand til å levere raske resultater. Denne rapporten vurderer i hvilken grad det er samsvar mellom misjonens ressurser og dets mandat. Den foretar også en vurdering av de tilgjengelige alternativene for misjonen for å øke effektiviteten i møte med ekstremt utfordrende omstendigheter.
How Ad Hoc Coalitions Deinstitutionalize International Institutions
Etter hvert som ad hoc-koalisjoner (AHC-er) sprer seg, spesielt på det afrikanske kontinentet, utkrystalliserer to spørsmål seg. Hvilke konsekvenser får de for det eksisterende institusjonelle sikkerhetslandskapet? Og hvordan kan trenden med AHC-er som opererer ved siden av, i stedet for inne i, regionale organisasjoner fanges opp og utforskes konseptuelt? For å svare på disse spørsmålene undersøker denne artikkelen innsatsgruppen "Multinational Joint Task Force" (MNJTF) som kjemper mot Boko Haram og dens skiftende forhold til Den afrikanske union (AU). Gjennom en casestudie, og en gjennomgang av politikk og akademisk litteratur, lanserer artikkelen begrepet deinstitusjonalisering og hvordan dette kan karakteriseres. Forfatterne identifiserer tre trekk ved deinstitusjonalisering: AHC-er kan omgå standardprosedyrer for beslutningsprosesser, de kan redusere etablerte institusjonelle normer, og de kan flytte ressurser til andre områder. Artikkelen tar også for seg hvordan AHC-ene bidrar til å endre praksis for finansiering av internasjonale freds- og sikkerhetsoperasjoner, med en undersøkelse av EU og FNs retningslinjer og praksis. Oppsummert peker artikkelen på prosessene med avinstitusjonalisering, og den identifiserer tre former for begrunnelser for denne prosessen: mangel på problemløsningskapasitet, begrenset tilpasningsevne og gjensindig avhengighet.
Is liberal internationalism worth saving? Ad hoc coalitions and their consequences for international security
Slow responses and blocked decision-making of international organizations provide opportunities for ad hoc coalitions to fill functional and political gaps. Compared to UN peace operations, ad hoc coalitions avoid gridlock and high transaction costs, they are fast to set up, can be task and time specific, flexible and easily dissolved. However, they also have much lighter human rights and financial accountability frameworks, a patchy record of longer-term impact and can contribute to a more fragmented response to armed conflicts and threats to international peace and security.
UN Peacekeeping Operations in a Multipolar Era
How is multipolarity impacting on UN peacekeeping operations? This article sets out to answer this question by examining the ongoing decline in UN peacekeeping operations and the concurrent rise of regional and ad hoc coalitions in an era of increasing geopolitical competition. The article argues that coalitions have significantly less focus on human rights, international humanitarian law, and the protection of civilians. They thus represent a shift away from the liberal values that have marked UN peacekeeping operations, and are coherent with current geopolitical shifts where China is chipping away at human rights at the UN and African states are increasingly voicing a need for more robust operations. The article concludes that the likely outcome of these trends is a continued decline of UN multidimensional peacekeeping, but that coalitions may receive logistical and administrative support from the UN peace operations machinery.
Ad hoc-koalisjoner skal løse stadig flere kriser
Ad hoc coalitions in global governance: short-notice, task- and time-specific cooperation
Ad hoc coalitions (AHCs) are an indispensable but scantly conceptualized part of global governance. In recent years, several typologies and classifications of global governance arrangements have been provided, mostly differentiating them based on their organizational design features of degree of formality and membership composition. These do not capture AHCs and the role they play in global governance. In this article, we not only provide a conceptualization of AHCs, but also propose ways in which AHCs fit within the broader global governance architecture. We argue that what sets AHCs apart is not so much their (in)formality or membership, but rather their short-notice creation, their task-specific purpose and their temporarily circumscribed existence. We therefore define AHCs as autonomous arrangements with a task-specific mandate established at short notice for a limited time frame. We then develop a research agenda on the nature and future of AHCs, including their short- and long-term relationship with other multilateral arrangements in the global governance architecture. This is important, as we do yet not know how AHCs complement, compete and impact on international organizations and international crisis response.
Libya etter Gaddafi: Hva gikk galt og hvilken rolle spilte Norge?
Ian Martin, FNs tidligere spesialutsending til Libya, reflekterer over den internasjonale intervensjonen i 2011 og hendelsene som fulgte.
Stort EU-prosjekt til NUPI
Ad Hoc Crisis Response and International Organisations (ADHOCISM)
Internasjonale organisasjoner (IO-er) opprettes med mål om å løse kollektive handlingsproblemer når en krise oppstår. Likevel har medlemsstater gjentatte ganger etablert ad hoc kriseresponser i stuasjoner hvor IO-er kunne spilt en sentral rolle. ADHOCISM spør hvilken innvirkning ad hoc kriseresponser har på internasjonale organisasjoner. På denne måten ønsker ADHOCISM å bidra til å fylle dette kunnskapshullet gjennom en systematisk studie av ad hoc kriseresponser i to politiske domener: sikkerhet og helse. Ad hoc kriseresponser kan på kort sikt føre til raskere og mer effektiv kriserespons blant likesinnede stater, men hvis internasjonale organisasjoner ikke lenger ses på som det prinsipielle instrumentet til å møte globale utfordringer, oppstår risikoen for at relevansen av disse internasjonale organisasjonene vil minke, og lignende trender kan oppstå i andre domener.