Forsker
Elana Wilson Rowe
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Elana Wilson Rowe er forsker I på NUPI.
Hun har doktorgrad i geografi og polarstudier fra University of Cambridge (2006). Rowes ekspertområder inkluderer internasjonale relasjoner i Arktis, global styring, klimapolitikk og russisk utenriks- og nordområdepolitikk.
Ekspertise
Utdanning
2002-2006 PhD., geografi, University of Cambridge, Cambridge, UK
2001-2002 M. Phil., geografi, University of Cambridge, Cambridge, UK
1997-2001 B.A., Geografi/russisk, Middlebury College, Vermont, USA
Arbeidserfaring
2010- Professor II ved Nord universitet
2006- Seniorforsker/Forsker I, NUPI
2002-2006 Hjelpelærer/veileder, Institutt for Geografi, University of Cambridge, Cambridge, UK
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreUnexplored resources for EU Arctic policy: Energy, oceans and space
EUs Arktis-policy fra 2016 fokuserer på klima og miljøbeskyttelse, bærekraftig utvikling og internasjonalt samarbeid. EU har fulgt opp med bidrag til forskning og internasjonalt samarbeid på disse områdene. Likevel er EUs engasjement i Arktis oversett internt. Arktis oppfattes som et marginalt område når det gjelder politisk handling. Også eksternt er EU-engasjementet her oversett. Det skorter på bredere anerkjennelse av EUs innsats og bidrag i Arktis. Forfatterne av denne kronikken hevder at EU kanskje har definert sin tilnærming til Arktis-policy – og forståelse av arktisk styring – for snevert. Arktis-policy har vært et nisjefelt i Brussel, og dette har resultert i en fokusert og jevn tilnærming, men med for få EU-aktører involvert i arktisk policy-utforming. Som en følge av dette har EU uforsvarende begrenset sin rolle i Arktis og gjort det enda vanskeligere å formulere et overbevisende narrativ om hva EU har å gjøre med og i Arktis. Forfatterne trekker frem tre bredere policy-områder som har uforløst potensial til å gi mer ballast til EU som aktør i Arktis: Energi, hav og styring av verdensrommet («space governance»).
EU's Arktispolitik er for snæver
Energipolitikken, rumpolitikken og havpolitikken skal inddrages, hvis EU skal lykkes med at lave en velforankret politisk fortælling om tilgangen til Arktis, skriver fire forskere.
– Øk satsningen på arktisk diplomati
Hvordan vil den nye Biden-administrasjonen påvirke politikken i Arktis? Selv om Arktis som region nok ikke vil prioriteres i Bidens plan for de første hundre dagene, kan vi vente oss viktige endringer i regionen.
Doubling Down on Arctic Diplomacy
The Arctic looms large in the popular consciousness as a potential new theatre of conflict. But the real risk is that the consuming politics of great power rivalry will deflect attention from the real progress of diplomacy and the everyday work of Arctic governance. This op-ed outlines three key areas that merit greater diplomatic attention and could pay dividends in reducing the impact of great power competition on the rapidly changing Arctic.
Rethinking Arctic Governance
I denne podkast-episoden snakker Liubov Timonina og Romain Chuffart med Elana Wilson Rowe (Forsker 1, NUPI) om hennes nye bok, Arctic Governance: Power in Cross-Border Cooperation (Manchester University Press, 2018).
A Governance and Risk Inventory for a Changing Arctic
Myndighetspersoner, militære ledere og politiske observatører har påpekt fremveksten av en ny global stormaktsrivalisering mellom USA, Russland og Kina, med en lang rekke implikasjoner. Med dette bakteppet for Arctic Security Roundtable på Munich Security Conference 2020, blir deltakere av rundbordet bedt om å utforske, diskutere og debattere hva dette vil si for det nye globaliserte Arktis. Denne artikkelen - et innspill om arktiske trender, risikoer og institusjoner - gir et nyttig utgangspunkt for diskusjonen. Det er viktig å diskutere arktisk sikkerhet i fora på høyt nivå. Man kan spørre hvorfor vi bør ta oss tid til å diskutere Arktis når regionen preges av et lavt spenningsnivå. Svaret er dette er at det er et nytt hav som åpner seg på grunn av globale klimaendringer. Regionen har en historikk med godt samarbeid om styring og bærekraftig forvaltning av og fred. Poenget med dialog - med vekt på samarbeid, styring, risiko og potensielle tippepunkter - er å sørge for at Arktis ikke havner på den lange listen over globale hot spots. Arctic Security Roundtable på MSC2020 gir en fortrolig ramme for proaktiv og konstruktiv debatt om arktiske sikkerhetsspørsmål.
Governing complexity in the Arctic region
This book argues that confining our understandings of Arctic governance to Arctic states and a focus on the Arctic Council as the primary site of circumpolar governance provides an incomplete picture. Instead, the authors embrace the complexity of governance in the Arctic by systematically analyzing and comparing the position, interventions, and influence of different actor groups seeking to shape Arctic political and economic outcomes in multiple sites of Arctic politics, both formal and informal. This book assesses the potential that sub-national governments, corporations, civil society organizations, Indigenous peoples, and non-Arctic states possess to develop norms and standards to ensure a stable, rule-based Arctic region.
Analyzing Frenemies: An Arctic repertoire of cooperation and rivalry
Mesteparten av samhandlingen mellom stater skjer et eller annet sted imellom robust, idyllisk og ubestridt fred og full krig. Arktis er ikke noe unntak. Her har intensivt transnasjonalt samarbeid og manifestasjoner av sikkerhetspolitisk rivalisering mellom NATO og Russland utspilt seg i over 30 år i kjølvannet av Den kalde krigen. I denne artikkelen utforsker Elana Wilson Rowe, Forsker 1 på NUPI, hvordan stater i Arktis har balansert måten de praktiserer samarbeid og rivalisering på i et spesielt krevende politisk landskap etter Krim-annekteringen for fem år siden.
Business as usual? The private sector’s changing role in Arctic environmental governance
How has the private sector engaged in crossborder Arctic diplomacy? Despite a focus on business actors as targets of policy recommendations from the Arctic Council and an increased attention on the importance of engaging with the private sector, we find that business actors have not yet been heavily involved in shaping Arctic governance outcomes. The brief concludes with recommendations as to how the capacity of the private sector can be engaged to secure better Arctic environmental governance.