Forsker
Anna Eriksen Rio
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Anna Eriksen Rio er stipendiat ved NUPI og jobber med prosjektet Public-Private Development Interfaces in Ethiopia (DEVINT).
PhD-prosjektet hennes fokuserer på 'Special Economic Zones', privat sikkerhet og utviklingsstrategier i Etiopia. Ved NUPI er hun en del av Forskningsgruppen for global orden og diplomati. Hun har en bachelorgrad i International Relations fra University of the St Andrews, Skottland, og en MSc i International Relations fra London School of Economics and Political Science (LSE).
Ekspertise
Utdanning
2018-2019 MSc i International Relations, the London School of Economics and Political Science
2014-2018 MA (hons.) i International Relations, University of St Andrews
Arbeidserfaring
2022- Stipendiat, NUPI
2021-2022 Forsknings-og kommunikasjonsrådgiver, Senter for Utvikling og Miljø (SUM), UiO
2020-2021 Vitenskapelig assistent, Senter for Utvikling og Miljø (SUM), UiO
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreRevisiting the Case of Ethnography and International Relations
Denne artikkelen går tilbake til debatten om rollen til etnografi innen International Relations. Den gjør dette primært ved å belyse tre spenningspunkter i litteraturen om etnografi innen internasjonale relasjoner. For det første tar den opp utfordringene knyttet til å implementere etnografi etter de refleksive metodologiske utviklingene som har funnet sted innen sosialantropologi siden 1980-tallet. For det andre undersøker den hvordan man kan overvinne visse skala-relaterte spørsmål og hvordan man metodologisk kan konseptualisere det 'internasjonale'. Når man ser på problemstillinger som på en eller annen måte eksisterer og opererer på internasjonal skala, kan den etnografiske oppgaven med fordypning i lokale scener noen ganger virke som en uegnet tilnærming. Imidlertid hevder jeg at denne problematiseringen avhenger av en bestemt metodologisk forståelse av hva det internasjonale er. Jeg forsøker å formulere en alternativ metodologisk tilnærming som tar på alvor ideen om at internasjonale relasjoner alltid kan nås lokalt. Denne artikkelen antyder at en av hovedløsningene på skala-utfordringen er å metodologisk forlate forestillingen om totaliteter som et høyere nivå. På denne måten kan etnografi muliggjøre viktige forståelser av sosiale relasjoner som eksisterer på tvers av lokale og globale skalaer.
Angst i Athen: En forskerspires frykt for å feile
Møt Claudia Aanonsen, doktorgradsstipendiat ved NUPI, som for første gang skal delta på en internasjonal forskerkonferanse. Hun gruer seg, og er e...
The Humanitarian-Development Nexus: A Bridge Too Far?
In their basic and caricature forms, development aid and humanitarian assistance highlight important differences that materialize in attitudinal, institutional, and funding obstacles in the implementation of the humanitarian-development nexus. While the nexus is implemented in order to respond to new types of crises characterised by the protracted nature of the conflicts, cooperation across the aisle has proved hard to achieve in practice. However, policymakers and practitioners have different perspectives on the nexus, and depending on the individual practitioners tasked with implementing the nexus, it can still work. To achieve this, boundary work is needed in order to overcome the distinct segments of the nexus’ constituent parts working in silos. To foster such boundary work, actors responsible for implementing the nexus in practice should be given greater autonomy so that the nexus is better sensitised to local actors, contexts and concerns, rather than being driven by headquarters’ policy demands.
Forskningsgruppen for global orden og diplomati
Forskningsgruppen for global orden og diplomati