Teknologien raser av gårde. Kunstig intelligens (AI) gir banebrytende fremskritt for alt fra forskning og helse til landbruk og miljø. AI sørger for økt produktivitet og gir flere tilgang på viktig kunnskap. Samtidig er kunstig intelligens et svært kraftig verktøy som må håndteres på ansvarlig vis. 

Stadig flere tar til orde for lover og etiske retningslinjer som holder kunstig intelligens under kontroll. Hvordan bør slike normer se ut? Og hvordan kan vi sammen sørge for at de blir fulgt?

Kappløpet om kunstig intelligens er også et geopolitisk kappløp. Hvem vil stå igjen som vinnere og tapere? Og hvordan påvirker konkurransen muligheten for å innføre internasjonale standarder?

Etterspør statlige reguleringer

Dette var bare noen av spørsmålene Microsoft-president Brad Smith, hans kollega og medforfatter Carol Ann Browne og oljefondsjef Nicolai Tangen diskuterte da de gjestet NUPI.

Brad Smith leder Microsofts arbeid i skjæringspunktet mellom teknologi og samfunn. Han styrer etter mottoet: Når teknologien din endrer verden, har du et ansvar for å bidra til å løse utfordringene du har vært med på å skape. Smith presenterte nylig en fempunktsplan for statlig styring av kunstig intelligens:

1. Innføre og bygge videre på nye, statlig ledede sikkerhetstiltak for kunstig intelligens.
2. Kreve sikkerhetsbremser for AI-systemer som styrer kritisk infrastruktur.
3. Utforme et bredere rammeverk av lover og regler basert på teknologien bak AI.
4. Promotere åpenhet og sørge for akademisk og allmenn tilgang til kunstig intelligens.
5. Ta initiativ til nye offentlig-private samarbeid for å bruke AI som et effektivt verktøy i møte med de uunngåelige samfunnsmessige utfordringene som følger med ny teknologi.

Smith og stabssjefen hans, Carol Ann Browne, har sammen skrevet bestselgeren Tools and Weapons: The Promise and the Peril of the Digital Age. Der oppfordrer de teknologibransjen til å ta større ansvar for teknologien den utvikler. Smith og Browne ber også stater om å handle raskere for å møte utfordringene som nye teknologier skaper.

De får full støtte fra Nicolai Tangen, NBIM-sjefen med ansvar for å forvalte oljefondet, som etterspør statlig regulering av kunstig intelligens. Oljefondet vil også legge frem standarder for hvordan det ønsker at selskaper som benytter seg av kunstig intelligens, skal håndtere dette. NBIM selv har som mål å øke arbeidseffektiviteten med 10 prosent i løpet av året, utelukkende ved bruk av AI.

Kunstig intelligens og geopolitikk

AI-rundebordet kom i stand i samarbeid mellom Microsoft og NUPI. Kristine Beitland, direktør for myndighetskontakt i Microsoft Norge; NUPI-direktør Ulf Sverdrup; Niels Nagelhus Schia, som leder leder NUPIs senter for forskning på ny teknologi, og NUPI-kommunikasjonssjef Åsmund Weltzien var vertskap for møtet. Diskusjonen tok for seg en rekke viktige temaer, herunder:

• Hvilken innvirkning økende bruk av kunstig intelligens har på geopolitikken, og hvordan teknologigiganter som Microsoft kan påvirke denne utviklingen.
• Strategier for fremme åpenhet og ansvar i utviklingen av AI, særlig gjennom samarbeid på statlig nivå, for å bygge tillit og håndtere geopolitiske utfordringer.
• Hvordan stater og teknologiselskaper kan samarbeide for å etablere internasjonale standarder og normer for ansvarlig og etisk bruk av AI, og dermed dempe geopolitiske spenninger.

Etter rundebordet fortsatte Microsoft-president Smith, NUPI-direktør Sverdrup og NBIM-sjef Tangen samtalen i en podcast, som lanseres senere denne sommeren. Følg med!

(Apropos podkast, både Microsofts Kristine Beitland og NUPIs Niels Nagelhus Schia har bidratt til podkastepisoden “Den digitale slagmarken”. Denne episoden av Utenrikshospitalet viser hvordan Russlands fullskalainvasjon av Ukraina startet digitalt og aller først ble oppdaget av nettopp Microsoft.)