Russland og flyktningstrømmen over Storskog

Etter 29 år i papirversjon har NUPI-tidsskriftet Nordisk Østforum blitt gratis og heldigitalt tilgjengelig for alle på nytt forlag – Cappelen Damm Akademisk / Nordic Open Access Scholarly Publishing (NOASP).

Hybridkrigføring?

Hovedartikkelen i det ferske nummeret, som ble lansert 22. juni, er ført i pennen av Arild Moe og Lars Rowe (begge FNI), og undersøker hva som egentlig lå bak flyktningstrømmen som kom over grensen mellom Russland og Norge høsten 2015.

5500 migranter kom over Storskog. Aldri før har man sett en lignende aktivitet i området. Hva var årsakene til denne utviklingen? Er det rimelig å se på flyktningstrømmen som en del av russisk «hybridkrigføring»? Eller sier den norske mediedekningen mer om forholdet mellom Russland og Norge enn om russisk politikk?

Disse spørsmålene var også utganspunktet da Cappelen Damm og NUPI inviterte til lanseringsseminaret «Flyktningstrømmen over Storskog : Sto Russland bak?» onsdag 22. juni. I panelet satt Arild Moe, tidligere utenriksredaktør i Aftenposten Kjell Dragnes, FAFO-forsker Guri Tyldum og redaktør i The Independent Barents Observer, Thomas Nilsen. Seminaret ble arrangert med støtte fra Tidsskriftforeningen, Kulturrådet og Fritt Ord.

- Forbausende

- Inntrykket her hjemme var at Russland ville stoppe personer som ikke hadde visum til Norge, så det var veldig forbausende at det kom en strøm av migranter gjennom disse områdene, sa Moe.

For å undersøke påstanden om at Norge ble «straffet» av Russland, sammenligner forfatterne også situasjonen med den på den finsk-russiske grensen i samme tidsrom. 

- Vi ville undersøke nærmere hvordan grenseområdene i nord egentlig fungerte. Man kan spørre: Hvorfor gjorde ikke Russland noe for å stoppe strømmen? Vi tror mye av forklaringen ligger i hvordan det russiske byråkratiet fungerer, og at det ikke skjedde noen endring i russisk politikk på grensen. Det var norsk politikk som endret seg, sa artikkelforfatteren.

Moe og Rowe konkluderer med at det ikke er rimelig å se på flyktningstrømmen som et resultat av en villet russisk politikk, og mener at den mest sannsynlige forklaringen rett og slett var at migranter fra ulike deler av verden, med varierende grad av beskyttelsesbehov, ble klar over muligheten for å komme seg til Schengen-området på en billigere og ikke minst mindre risikofylt måte enn tidligere. 

Guri Tyldum trakk også fram et annet perspektiv:

- Hvorfor i all verden skulle Russland sitte igjen med alle flyktningene? Er det i Russlands interesse? spurte hun retorisk.

Hvorfor ingen handling?

Thomas Nilsen er imidlertig uenig i at det ikke skjedde noe uvanlig fra russisk side i perioden.

- Når vi ser at grensevakter står og skrur sammen sykler, på grensestasjonen, er vi veldig langt unna å si at FSB ikke foretok seg noe uvanlig, påpekte han.

Kjell Dragnes etterlyste mer analyse av hvorfor Russland ikke gjorde noe med Stroskog-situasjonen.

-I ikke-handling ligger det også handling. Hvis FSB hadde villet stanse disse, hadde de gjort det uten problem. Hadde ikke trengt en forordning. De kunne gjort det av sikkerhetshensyn, med begrunnelsen at de ikke ville ikke ha tusenvis av flyktninger over et høysensitivt militært område, sa han.

Les hele det ferske nummeret av Nordisk Østforum her.