Omans stille diplomati og Iran
DISKRET:Gjennom å føre en utenrikspolitikk rettet mot å vedlikeholde gode relasjoner med sine naboer, har Oman lenge stått for et stille diplomati i høflighetens og diskresjonens ånd.
DISKRET:Gjennom å føre en utenrikspolitikk rettet mot å vedlikeholde gode relasjoner med sine naboer, har Oman lenge stått for et stille diplomati i høflighetens og diskresjonens ånd.
Hemmelige samtaler mellom Iran og USA startet i Oman i mars 2013. Disse beredte grunnen for atomvåpenavtalen «Joint Plan of Action» som ble inngått 24. november i fjor mellom stormaktene og Iran.
Gjennom å føre en utenrikspolitikk rettet mot å vedlikeholde gode relasjoner med sine naboer, har Oman lenge stått for et stille diplomati i høflighetens og diskresjonens ånd. Andre karakteristiske trekk ved Omans utenrikspolitikk er toleranse, dypt rotfestet pragmatisme og en aversjon mot sekterisk og ideologisk konflikt. Og i motsetning til enkelte andre arabiske regjeringer, er Oman ikke redd for Iran.
Denne artikkelen er skrevet av Jeremy Jones, som driver et strategisk analysebyrå i Oxford, Storbritannia. Han er også Senior Associate Member på Oxford Centre for Islamic Studies, Senior Fellow for internasjonale relasjoner ved National Council for US Arab Relations i Washington DC og Research fellow på Dubai School of Government. Han er forfatter (sammen med Nicholas Ridout) av boken Oman, Culture and Diplomacy, utgitt av Edinburgh University Press (2012).
Fakta
Dette notatet er en del av NUPIs serie om reginale dimensjoner ved atomkontroversen med Iran. Serien er del av et prosjekt finansiert av Utenriksdepartementet, og vil bestå av totalt 12 artikler.
Les mer:
Slik kan tredjeland støtte atomforhandlingene
Saudi-Arabias rolle i atomforhandlingene