Nytt notat: Atomavtalen med Iran
OMSTRIDT: Irans kjernekraftprogram er svært omstridt.
I dette notatet prøver Robert Kelley å sammenfatte historien om hvordan partene i atomavtalen kom fram til «Joint Plan of Action» i november 2013, og hva som må til for å oppfylle betingelsene i avtalen i løpet av de seks månedene som er avtalens forventede levetid.
Han vektlegger at P5+1 (de permanente medlemmene i FNs sikkerhetsråd pluss Tyskland) og det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har blitt mer realistiske i sine mål når det gjelder å inspisere Iran på rettslig basis, og at de konsentrerer seg om å gjøre inspeksjonsarbeidet så godt som mulig på dette grunnlaget. Iran har gjort en stor innrømmelse ved å utvanne sitt 20 prosent anrikede materiale og ved å gjøre atomprogrammet sitt mer åpent for innsyn.
Robert Kelley er en tidligere atomvåpen-analytiker med mer enn 35-års erfaring i atomvåpenspørsmål fra Los Alamos National Laboratory og andre amerikanske laboratorier. Han er tidligere direktør ved det internasjonale atomenergibyrået hvor han arbeidet med analyse av våpenrelaterte ikke-spredningssaker.
Fakta
Dette notatet er en del av NUPIs serie om reginale dimensjoner ved atomkontroversen med Iran. Serien er del av et prosjekt finansiert av Utenriksdepartementet, og vil bestå av totalt 12 artikler.
Les mer:
Slik kan tredjeland støtte atomforhandlingene
Saudi-Arabias rolle i atomforhandlingene
Omans stille diplomati og Iran
Geopolitikk og forhandlingene om Irans atomvåpenprogram