Ny NUPI-studie om utfordringer i internasjonale kunnskapssamarbeid

- De viktigste funnene er at forskere og forskningsinstitusjoner i Norge sier at de takler utfordringer bra, men at de øker i omfang, og at etikk og sikkerhet i internasjonale samarbeid blir mer krevende å håndtere. Dessuten finner vi store forskjeller mellom forskere og fagmiljø, sier seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr (NUPI).

Gåsemyr har ledet et relativt kort, men intensivt, kartleggingsarbeid, som skal brukes i utformingen av nasjonale retningslinjer for ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid. Arbeidet med retningslinjer ledes av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, som har finansiert NUPI-prosjektet.

Klikk her for å laste ned rapporten "Utfordrende kunnskapssamarbeid: Etiske og sikkerhetsrelaterte utfordringer som forskere og kunnskapsinstitusjoner i Norge møter i internasjonale samarbeid".

Vanlige utfordringer og store forskjeller

Studien har samlet erfaringer og innspill fra et større antall forskere, samt fra universitet og høgskoler og forskningsinstitutt, i Norge. Prosjektet har sett ekstra nøye på samarbeid med land som inngår i den norske Panorama-strategien, hvor Kina, Russland, USA og fem andre land er inkludert. 

Spesielt vanlige utfordringer er store sprik i de forskningsetiske prinsippene mellom noen land, samt press om å gjøre tilpasninger i forskningsopplegg eller i publikasjoner, og opplevelser av overvåking under reiser og opphold i utlandet. Mange peker på at samarbeid som involverer Kina og Russland ofte er krevende. Men mange forskere peker også på andre steder når de snakker om etiske og sikkerhetsrelaterte utfordringer, som India, Brasil, Iran, Uganda og andre land.

- Vi finner store forskjeller i vurderingen av utfordringer, også innenfor samme fag, arbeidssted og i relasjonen til samme partnerland. Teknologiforskere og ansatte med utenlandsk statsborgerskap er særlig delte i sine opplevelser. Slike forskjeller bør utforskes nærmere, sier Gåsemyr.

Studien finner dessuten at mange fagpersoner er bekymret for hvilke opplevelser norske studenter kan møte under studieopphold i utlandet. Dett er imidlertid forhold som institusjonene har begrenset oversikt over i dag.

Bekymret for negative konsekvenser

Resultatene viser at mange forskere og fagmiljø ser behov for klarere råd og retningslinjer for hvordan de skal møte etiske og sikkerhetsrelaterte utfordringer. Mange uttrykker likevel stor bekymring for at et skjerpet søkelys på etikk og sikkerhet skal føre til innskrenkninger i muligheten til å ha internasjonale forsknings- og utdanningssamarbeid. Slike bekymringer er ikke minst knyttet til rommet for å samarbeide med partnere i land utenfor Norges sikkerhetspolitiske allianser.

Flere forskere og administrativ ansatte forteller også om situasjoner der kolleger og studenter fra enkelte land blir mistenkeliggjort eller holdt ansvarlig for politikk i sine hjemland. Enda flere er bekymret for at dette skal bli et økende problem.

- Dette med mistenkeliggjøring og bevisst eller ubevisst forskjellsbehandling av personer basert på hvor de kommer fra, er et delikat, men reelt, dilemma i flere fagmiljø. Alle fremmer likebehandling som prinsipp. Samtidig advarer norske sikkerhetstjenester mot aktører og aktiviteter knyttet til bestemte stater, og da særlig Kina, Russland og Iran. Noen forskere etterlyser mer aktive grep fra sine institusjoner for å unngå at personer fra disse landene får en dårligere arbeids- eller studiesituasjon i Norge, sier Gåsemyr.

I tillegg til Gåsemyr, er NUPIs seniorforsker, Kristin Fjæstad, og Malin Elisabeth Tvedt Hogstad, som ble hyret inn for å bidra til dette arbeidet spesielt, del av prosjektgruppen.