Neumann hedres av Internasjonal Politikk

Iver B. Neumann begynte på NUPI i 1988. Etter tre tiår som NUPI-forsker (riktig nok med en periode som Montague Burton-Professor i International Relations på LSE i London) meldte han i 2018 overgang til OsloMet. Med NUPI som plattform har Neumann satt et solid fotavtrykk i norsk offentlighet, og han er i dag en av Norges mest profilerte og internasjonalt anerkjente forskere på utenriks- og internasjonal politikk. Han er hyppig sitert, og er blant de 20 norske forskerne som publiserer mest ifølge CRISTIN-registeret. Han er særlig opptatt av norsk utenrikspolitisk historie, identitet, diplomati og Russland.

• Les også: – En akademisk rebell

Iver Neumanns bidrag som institusjonsbygger, fagbygger og debattant i den perioden han var på NUPI er sjelden vare, og verdt å feire. Derfor arrangerte NUPI i mars 2018 seminaret ‘Neumann, NUPI og utenriksdebatten’. Diskusjonen og innleggene var både morsomme, interessante og innom flere viktige rundingsbøyer for disse tre tiårene. IP-redaksjonen grep derfor muligheten og samlet inn paneldeltakernes bidrag til en fokusspalte. Artiklene belyser viktige faghistoriske diskusjoner som for eksempel relasjonen mellom Neumann og norske statsvitenskapelige institusjoner (se Øivind Bratbergs tekst), samt definerende trekk i utviklingen av norsk utenrikspolitikk og hva Norges plass i verden bør være (se Nina Grægers tekst). Pål Kolstø belyser spenningsforholdet både mellom forskeren og kommentatoren, og mellom politikk og vitenskap. Han, og flere av bidragene, løfter frem hvordan Neumann i sin iver etter å bidra med noe nytt har uttalt seg i offentligheten på en måte som ofte bryter med etablerte oppfatninger. Kolstø går også inn på hvilke utfordringer det innebærer å skifte mellom forskerrollen og kommentatorrollen i media og belyser dette blant annet med Neumanns russlandsforskning. Torbjørn Knutsens tekst fremhever tre viktige grunnsteiner hos Neumann, den engelske skole, den tyske maktkritikken, og den franske postmodernismen. Videre kan vi også lese om hvordan Neumann har bidratt til å åpne opp empiriske forskningsfelt som internasjonal politikk, internasjonale organisasjoner og diplomati for antropologer. Knutsen fremhever også hvordan Neumann som forskningsleder på NUPI har bidratt til at instituttet ble «det mest dynamiske og internasjonalt orienterte forskningsmiljøet for utenriks- og IP-studier i Norge» i løpet av 2000-tallet. Helt til slutt gir Neumann selv et tilsvar til alle de fire tekstene i fokusspalten.

• Les hele nummeret her.

Denne fokusspalten er således i sin helhet viet en dialog med, og en feiring av, arbeidet til Neumann. Spalten kan leses som et idéhistorisk tilbakeblikk på vår nærmeste utenrikspolitiske historie og på utviklingen av faget internasjonal politikk i Norge sett gjennom forskningen til Neumann. Dette nummeret kan også leses som en hyllest av hans forskning i jubileumsåret der han (og NUPI) fyller 60 år.

Tusen takk til bidragsyterne for å ha bidratt med gode og underholdende tekster, til fagfeller for konstruktive innspill og til Kristin Haugevik som initierte seminaret som denne fokusspalten bygger på.

Denne teksten er hentet fra forordet til Internasjonal Politikks fokusnummer. Niels Nagelhus Schia er redaktør for spalten.