Lite fagmilitær nytenking

Ingen Nato-land i Europa bruker like mye penger på Forsvaret per innbygger som Norge. Hva må egentlig til for at vi skal kunne forsvare oss i en konflikt?

Ståle Ulriksen, forsker ved NUPI, har skrevet to policy briefs med kommentarer til Forsvarssjefens fagmilitære råd, som har hatt som mål på prioriteringer i forsvaret: En om NATOs evne og vilje, og en om strategi og struktur.

Må prioritere nåtiden

I bestillingen til Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) het det blant annet at man gjennom nytenkning skal ‘sikre at Forsvaret også i fremtiden er rustet til å fylle den viktigste samfunnsrollen—som garantist for vår sikkerhet og uavhengighet’. Spørsmålet er da, ifølge Ulriksen, i hvilken grad FMR faktisk vil gi et slikt forsvar.

I en lang periode har Forsvarets planlegging fokusert på å skape et best mulig forsvar på et eller annet tidspunkt i framtiden. Det har lenge vært et aksiom innen norsk forsvarsplanlegging at man skal kvitte seg så fort som mulig med det man ikke har råd til å ha om tjue år. Fordi den sikkerhetspolitiske situasjonen i dag er blitt så ustabil mener Ulriksen det er på tide å tenke annerledes: vi bør først og fremst prioritere å ha ett så godt forsvar som overhodet mulig i dag og de nærmeste årene.

Avskrekking som hovedoppgave

«Det er bare Russland som både har evne til å gjennomføre et konvensjonelt militært angrep mot Norge, og som samtidig kan tenkes å ha et motiv for å gjøre det. Det framtidige bør derfor Forsvaret ha som hovedoppgave å avskrekke et russisk angrep, og dersom angrepet likevel skulle komme, å påføre fienden tap og holde kampen gående inntil forsterkninger fra NATO kommer til hjelp», skriver Ulriksen.

Hans konklusjon er at det dessverre er lite nytenkning i Forsvarssjefens fagmilitære råd.

Sårbare kampfly

Ifølge forskeren er den viktigste enkeltsatsingen i FMR er innkjøpet av 52 F-35 og samling av de aller fleste flyene på en nybygd flybase på Ørland. Vi har sett en voldsom økning av kryssermissiler i den russiske marinen, og Ulriksen mener dette stiller beslutningen om å samle de norske jagerflyene i svært sårbare hangarer på én base i et meget underlig lys.

«Hangarene vil, selv med brannvegger mellom flyene, være svært sårbare. Med dagens luftvern vil en enslig ubåt med kryssermissiler enkelt kunne «mette» og bryte gjennom forsvaret og utslette det nye fine jagerflyvåpenet fullstendig. En investering på 70-80 milliarder vil altså kunne ødelegges med en enkelt salve. Selv om dagens luftforsvar tredobles, og selv om storparten av våre missiler skyter ned et innkommende missil vil en håndfull ubåter og noen få små overflatefartøyer likevel kunne jevne basen med jorden. At en stat føler den trenger et så stort antall svært dyre kampfly og likevel mener at det er hensiktsmessig å bygge en «fredsbase» for å huse dem er både inkonsekvent og hasardiøst,» mener forskeren.

Sikkerhetspolitikk i fokus

I tillegg til innspillene fra Ulriksen, har NUPI publisert en rekke analyser som gir nyttig bakgrunn for beslutningstakerne innen norsk sikkerhetspolitikk.

- NUPIs forskergruppe på sikkerhet og forsvar har som mål å bidra med innspill til den pågående forsvarsdebatten – i lys av både Forsvarsdepartementets forestående langtidsplan, implementeringen av denne, og det endrede sikkerhetspolitiske bildet, sier Karsten Friis, gruppeleder for Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved NUPI.

Instituttet har tidligere publisert analyser av havovervåkning og Orion, status på F-35 og NATO-utvidelse. I løpet av våre 2016 vil vi også organisere en seminarserie som ser på NATO frem mot neste toppmøte i Warszawa i juli, samt på nordisk sikkerhetspolitikk.

- NUPI har som mål å bidra til en opplyst forsvarsdebatt, men også å sette kritisk og uavhengig søkelys på de pågående prosessene, sier Friis.