På dypt vann
FREMTIDEN? Overvåkingsfly av typen P8 Poseidon - her fra USA - kan bli fremtiden i norsk luftbåren maritim overvåking.
FREMTIDEN? Overvåkingsfly av typen P8 Poseidon - her fra USA - kan bli fremtiden i norsk luftbåren maritim overvåking.
Tidligere i år vitnet lekkasjer fra forsvarssjefens militærfaglige utredning at maritime patruljeflys rolle i Norge kommer til å få en sentral plass i anbefalingen Forsvarssjefen skal legge fram 1. oktober.
Må bytte fly rundt 2030
I dag er den viktigste plattformen for overvåking av havområder og såkalt luftbåren anti-ubåtkrigføring de maritime patruljeflyene P3 Orion, som nettopp har vært gjennom en oppgradering. Disse flyene forventes nå å kunne operere til omkring 2030.
Dokumenter nettsiden aldrimer.no sitter på viser at flere alternativer - fra å erstatte fly med droner til å erstatte dagens Orion med det nye flerbruksmaritime flyet P8 Poseidon - blir behandlet i den militærfaglige utredningen.
Beslutning innen 10 år
Flere ulike scenarioer som innebærer blanding av bemannede og ubemannede systemer er mulige i fremtidens luftbårne maritime overvåking.
Pensjonert Oberstløytnant fra Luftforsvaret Harald Håvoll har skrevet to publikasjoner om dette temaet for NUPI; en rapport og et kortere Policy Brief, som er et sammendrag av rapporten beregnet for et bredere publikum.
- En beslutning om hva som skal etterfølge P3 må tas rundt 2020-2025. Kostnader, samt utviklingen i nordområdene og forholdet til Russland, vil være faktorer som vil bidra til å bestemme på hvilket nivå vi kan, og må, legge oss for maritim overvåking. Min rapport og policy briefen er ment å bidra til en opplyst debatt om fremtiden til denne kapabiliteten for Norge. Dette er en debatt som vil komme i kjølvannet av den militærfaglige utredningen og når vi kjenner forsvarssjefens anbefalinger, forklarer han.
Seks scenarioer
I sine publikasjoner lister han opp seks ulike scenarioer for hvordan overvåking av hav- og kystområder i Norge kan se ut i fremtiden (se faktaboks).
- Det minst realistiske er å legge ned kapabiliteten. Det nest minst realistiske er å erstatte den kun med ubemannede systemer – droner. Store maritime nasjoner som USA, Kina og Japan bygger og introduserer i disse dager en ny generasjon bemannede patruljefly, og ifølge den nylig utgitte russiske maritime doktrinen planlegger Russland å bygge en ny type maritime patruljefly i perioden 2021-2030. Alle disse anskaffer droner som supplement til fly, men ingen ser foreløpig ut til å vurdere å erstatte fly med droner - snarere tvert om, sier Håvoll.
Russland-forhold kan avgjøre
- Hvilket alternativ tror du er mest realistisk?
- Det mest sannsynlige er å erstatte våre seks Orion-fly med fire til fem nye såkalte MMA (se faktaboks), som P8 Poseidon. Det nest mest sannsynlige er en kombinasjon av en bemannet plattform og droner, sier Håvoll.
Hvordan luftbåren maritim overvåking kommer til å se ut om femten til tjue år, avhenger i stor grad av økonomiske rammer, men vår nabo i nord er heller ingen ubetydelig komponent.
- Skulle forholdet til Russland forverre seg ytterligere, samtidig med at Russland fortsetter opprustningen, så vil et slikt kombinasjons-system tvinge seg frem tross betydelige kostnader, særlig fordi droner er spesielt nyttige i situasjoner som krever kontinuerlig overvåking og tilstedeværelse, og i kriser med mulighet for våpenbruk.
Fakta
MARITIM OVERVÅKING
- I sin rapport fra tidligere i år om status og fremtid for forsvaret anbefalte Ekspertgruppen for Forsvaret av Norge etterretning og overvåking som et av fem særlige satsningsområder.
- Langtidsplanen for Forsvaret (LTP) skal blant annet ta stilling til hvor omfattende og ambisiøs Norges evne til maritim overvåking skal være i fremtiden.
- Maritim overvåking (Engelsk: ISR) er en fredsaktivitet som omfatter etterretning (Intelligence), områdesøk (Surveillance) og rekognisering (Reconnaissance).
- De samme rollene vil også bli uført i kriser, men ofte med en annen frekvens og/eller andre prioriteringer. Særlig her vil en viktig del av overvåkingen være å vise tilstedeværelse og slik markere evne og vilje til å forsvare nasjonale interesser.
SEKS ALTERNATIVER
1. Nedleggelse av evne til langtrekkende maritim overvåking (ingen luftbårne sensorer)
2. Maritim overflateovervåking (UAS eller MSA) – ASW begrenses til fregatter og NH-90 (helikopter) Nedleggelse av evne til langtrekkende maritim undervannsovervåking (ingen luftbårne sensorer)
3. Som 2, men med begrenset evne til undervannsovervåking og anti-ubåt krigføring (ASW).
4. Full kapasitet til maritim overvåking, samt ASW/ASuW med bemannede plattformer (som i dag – det vil si en type LRMPA/MMA).
5. En blanding av bemannet MMA og et antall ISR-UAV (HALE [High Altitude Long Endurance]) eller MALE [Medium Altitude Long Endurance]).
6. En blanding av bemannede MMA, samt et mindre antall ISR-UAV (HALE) + et mindre antall ASW-UAV (MALE).
FORKORTELSER
ASW – Anti-ubåt krigføring
ASuW – Anti Surface Warfare/Anti-overflate krigføring
MSA (Maritime Surveillance Aircraft) – fly som kun er utrustet med sensorer for overflateovervåking. Er som regel mindre/mellomstore fly med begrenset fart, lasteevne og rekkevidde.
MPA (Maritime Patrol Aircraft) – fly som i tillegg til sensorer for overflateovervåking, også har evne til undervannsovervåking (og ASW i krig). I motsetning til den tradisjonelle betydningen av betegnelsen, vil den her bli begrenset til å gjelde mellomstore fly med begrenset fart, lasteevne og rekkevidde.
LRMPA (Long Range MPA). Fly med full kapasitet til overflate- og undervanns-overvåking i fred, og ASuW og ASW i krig. Har høyere transitthastighet, kan oppholde seg lengre i sitt operasjonsområde og kan bære fler sensorer og våpen enn et MPA.
MMA (Multi Mission Aiorcraft) – Et LRMPA som i tillegg til å kunne drive maritim overvåking også kan utføre
oppdrag over land/mot landmål.
UAS (Unmanned Aerial System) – ubemannede luftsystemer – ikke bare den flyvende plattformen, men også hele apparatet rundt
UAV (Unmanned Aerial Vehicle) – populært kalt drone – den flyvende delen av et UAS
Kilder: Harald Håvoll (2015): Luftbåren maritim overvåking og ASW. Status og utvikling – konsekvenser for Norge (NUPI-rapport nr. 5, 2015) og Harald Håvoll (2015): Luftbåren maritim overvåking og anti-ubåt kapabilitet: Status og utvikling – konsekvenser for Norge (NUPI Policy Brief nr. 22, 2015).