Hvor mye hjelp kan Norge få i krig?

De viktigste stormaktene i NATO er USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike. 

Deres evne til å levere militær støtte til Norge dersom det skulle være nødvendig, er hovedtema for den nye NUPI-rapporten «Stormaktenes militærmakt: Militær kapasitet og muligheter for å bidra med forsterkninger til Norge».

De fire NATO-stormaktene står overfor flere utfordringer dersom de skulle komme i en situasjon hvor de må oppfylle allianseforpliktelsene sine, ifølge den nye rapporten, som er skrevet av Ståle Ulriksen, forsker på NUPI og FHS Sjøkrigsskolen.

– Nedslående

– Det er nedslående fordi oppfatningen vi har av at NATO er sterkt og trygt og at Vesten er en overlegen militærmakt, rett og slett ikke stemmer. Iallfall ikke til de grader vi har tenkt til nå. Vi i Norge har basert sikkerheten og tryggheten vår og gjort innsparinger i troen på at vi får hjelp hvis vi trenger det. Men vi har samtidig unnlatt å dra vår del av lasset, utdyper Ulriksen.

Etter å ha vurdert de fire store i alliansen, er Ulriksen klar på hvilket land sin tilstand han anser som verst:

– Tilstanden i det britiske forsvaret er forferdelig. De har kuttet veldig ned på antall folk og, med noen unntak, ikke investert i nytt materiell på lang tid. De sliter tungt med rekruttering.

Gikk du glipp av Utenrikshospitalets episode «Europa ruster opp»? Hør den her:

Vil slite med mange operasjoner samtidig

I rapporten har Ulriksen hovedsakelig analysert stormaktenes kapasitet sett opp mot deres forpliktelser. Rapporten definerer kapasitet som hvor ofte, hvor lenge og på hvor mange steder man kan gjøre noe samtidig. Og nettopp her ligger en stor del av problemet, ifølge rapporten: Dersom stormaktene må velge mellom flere store kriser, vil det sannsynligvis finnes for få styrker eller for liten støttekapasitet til å gjennomføre mange større operasjoner samtidig.

Men er det et realistisk scenario?

– Vi kan jo tenke oss at hvis det skulle bryte ut krig på Taiwan, og USA og andre vestlige land blir engasjert i krig med Kina der, kan Russland utnytte det at USA er opptatt med Kina.

En slik situasjon er ikke usannsynlig, ifølge forskeren.

–  Kina ruster opp i vanvittig fart, særlig til havs. De har bygget flere skip det siste tiåret, enn USA, Vest-Europa, Japan, Sør-Korea og Australia til sammen.

Og at USA fortsatt er opptatt av Kina, er det ingen tvil om.

– I januar 2022 visste amerikanerne at Russland kom til å angripe Ukraina. Likevel sendte de ett hangarskip til Middelhavet, men to til Sør-Kina-havet, fordi de var redde for at Kina skulle utnytte situasjonen.

– Norge må gjøre mer selv

Et viktig spørsmål som melder seg, er hva Ulriksens funn betyr for Norge.

– Før tenkte vi at hvis den store krigen kommer, så overlater vi alt til NATO når forsterkningene er på plass. Men vi må gjøre mer selv, og ta større ansvar Den gode nyheten er at med Sverige og Finland i NATO, har vi to land som alltid vil ligge der de ligger, og som er relativt like som oss, forklarer forskeren.

Ved å samarbeide med de nye NATO-medlemmene, har vi muligheter til å bygge ut på land og i lufta, forklarer Ulriksen.

– Det er ikke umulig å få forsterkninger, men i de fleste scenariene jeg har sett på vil de store enhetene, de som har stor kapasitet for kommando og kontroll og tilsvarende logistikk-apparat, være opptatt andre steder.  Om vi legger til rette for det, vil det likevel være mulig å få inn en del mindre enheter. Én ting vi kan gjøre, er å knytte oss tettere opp mot avdelinger i andre land, og legge til rette for at de kan komme hit raskt. Da må vi stille med støtte for dem.  Vi må være multiverktøyet andre land kan plugge inn bits i, heller enn omvendt.

Finnes lyspunkter

Han peker også på at Forsvaret her hjemme ikke har reserveavdelinger, med unntak av Heimevernet, som de vernepliktige kan utplasseres i etter at verneplikten er avtjent.

– Dermed utnytter vi ikke kapasiteten. Å lage reserveavdelinger koster mye, men er absolutt en mulighet.

Selv om utfordringene er mange, er det også lyspunkter, ifølge Ulriksen:

– Krigen i Ukraina har vist at norsk forsvarsindustri er langt fremme. Vi trenger ikke å føle oss hjelpeløse. En trøst er også at vi ikke vil stå overfor hele det russiske maktapparatet alene i en konfliktsituasjon. De vil være engasjert flere steder. Hvis vi skjerper oss litt, og finnene og svenskene gjør det samme, er vi i stad til å håndtere det meste.