Hopp til innhold
NUPI skole

Hvor lenge skal forholdet Norge–Kina være nedfryst?

Kina har lenge vært en oppadstigende stjerne på den internasjonale himmelen – en stjerne det er viktig å forholde seg til. Et nytt nummer av Internasjonal Politikk ser på de nordiske landenes relasjoner til Kina.
Bilde fra Li-elven i Sørvest-Kina

LI-ELVEN I SØRVEST-KINA: en av attraksjonene som gir Kina magnetisk tiltrekningskraft

Foto: Bernd Taller/Creative Commons/CC BY SA NC 2.0

LI-ELVEN I SØRVEST-KINA: en av attraksjonene som gir Kina magnetisk tiltrekningskraft

Foto: Bernd Taller/Creative Commons/CC BY SA NC 2.0

Verdens politiske tyngdepunkt flyttes altså i retning Kina, selv om uforutsette hendelser i Europa i siste par år kan synes å ha senket farten i forskyvningen av fokus. Uansett har den kinesiske veksten hatt store ringvirkninger i verden i seinere år.

Mens andre nordiske land får julenisseturister, pandaer eller historisk frihandelsavtale opplever Norge en kald skulder fra Kina. Hva kan vi lære av naboene våre etter flere år med diplomatisk hodepine i vårt forhold til Kina? I den nye utgaven av Internasjonal Politikk – der Norden og Kina er tema – spørres det hva naboene i Norden kan lære hverandre om forholdet til Kina. Fokusspalten har bidrag fra eksperter i alle de nordiske landene. I lederen etterlyser redaktørene mer kunnskap om Kina.

20. september inviterer redaksjonen til lanseringsseminar og ordskifte. Der vil nordiske Kina-eksperter presentere et utsnitt av sitt lands forhold til Kina, og diskutere utviklingstrekk og utfordringer ved nordiske Kina-relasjoner.

Internasjonal Politikk fortsetter på det heldigitale sporet som tidsskriftet ble penset inn på våren 2016. Utgavene er med andre ord gratis og åpent tilgjengelige under Nordic Open Access Scholarly Publishing (NOASP).

Temaer

  • Handel
  • Utenrikspolitikk
  • Asia
  • Norden
  • Menneskerettigheter