Forskning på klimaendringer i Afrika – hvem betaler og hvor går pengene?

Afrikanske land har bidratt med en liten brøkdel av de globale klimagassutslippene, men de står overfor stor risiko knyttet til klimaendringer. Til tross for dette har mindre enn fire prosent av den globale finansieringen til forskning om klimaendringer de siste 30 årene blitt brukt på afrikanske temaer. Den største andelen av finansieringen kommer fra land utenfor Afrika, og store deler av den har gått til institusjoner basert i Europa og Nord-Amerika.

I en fersk forskningsartikkel har fem NUPI-forskere sammen med kolleger fra University of Cape Town sett nærmere på finansieringsstrømmene til klimaforskning i Afrika. De har analysert en database som omfatter 1,51 billioner dollar gitt til forskning fra 521 organisasjoner rundt om i verden. Den dekker alle forskningsfelt fra 1990 til 2020. Forfatterne av artikkelen har sett spesifikt på finansieringskilder og hvor mottakerne av disse midlene har vært basert, hvordan midlene har blitt fordelt på ulike temaer og felt, og hvilke afrikanske land som prioriteres for denne typen forskning.

Klimaendringer med enorme konsekvenser

I Afrika finner vi en fjerdedel av verdens land, nesten en femtedel av verdensbefolkningen og kontinentet er vertskap for noen av de mest mangfoldige økosystemene vi har. Afrikanske land varmes opp raskere enn det globale gjennomsnittet og har mange samfunn som er svært sårbare for klimaendringer. Blant annet har flom og tørke har de siste tyve årene påvirket hverdagen til 337 millioner mennesker over hele kontinentet.

Galina Kolodzinskaia, medforfatter og gjesteforsker ved NUPI, forklarer hvorfor denne forskningen er så viktig:

– Afrika er ikke bare det kontinentet som lider mest av klimaendringene, men det kan også bli kontinentet som vil utløse de mest dramatiske konsekvensene av klimaendringene for verden som helhet. Økende ørkenspredning og avskoging kan forårsake massiv forflytning av mennesker, dyr og insekter, og akselerere spredningen av sykdommer. Afrika fortjener en sentral plass i global klimaforskning, særlig med tanke på hvor alvorlig og omfattende påvirkning klimaendringene har på dette kontinentet.

Finansiering til og fra vestlige land

Den omfattende analysen forskerne har gjort viser at hovedkildene til finansiering av Afrika-relatert klimaforskning er Storbritannia, USA og EU. Tyskland og Sverige spiller også en fremtredende rolle. I tillegg til å være hovedkildene til forskningsfinansiering, mottok institusjoner basert i Europa og Nord-Amerika 78 prosent av finansieringen til klimaforskning på Afrika, mens afrikanske institusjoner bare mottok 14,5 prosent.

De store forskjellene i fordeling av finansiering sier også noe om hvordan maktdynamikk i forskningsagendaer i Afrika formes av forskningsinstitusjoner i Europa og USA.  I artikkelen foreslår forskerne en tilnærming som går ut på at for hver dollar som brukes på Afrika-relatert forskning på klimaendringer ved institusjoner basert i rike nasjoner, brukes like mye på forskning ved institusjoner i et afrikansk land.

– Denne nesten absolutte dominansen til europeiske og nordamerikanske institusjoner minsker afrikanske institusjoners evne til å sette en forskningsagenda og utvikle sin egen forskningsproduksjon. Det gjør med andre ord afrikanske institusjoner til mottakere snarere enn medprodusenter av kunnskap. Dette kan ha negative følger for fremdriften til forskning på og tiltak mot klimaendringer i afrikanske land, sier Aidai Isataeva, medforfatter og gjesteforsker ved NUPI.

Klikk deg inn her for å lese hele artikkelen!

LES MER OM KLIMA:

• Hvorfor så liten vilje til å begrense klimaendring blant ASEAN-landene?
• Forskere: Altfor lite midler til avgjørende klimaforskning