Hopp til innhold
NUPI skole

EU og Noreg vil samarbeide tettare for grøn omstilling – ny rapport med 10 tilrådingar

Spesielt etter Russlands invasjon av Ukraina er verda i ein usikker geopolitisk situasjon. I tillegg akselererer klimaendringane. No vil Noreg og EU etablere ein strategisk partnarskap for å få fart i grøn omstilling.
Folkemøte Kvalsund 080419 Demonstrasjon Nussir_Foto Ole BergRusten NTB.jpg

KOMPLEKST: Tre store gruveprosjekt i Noreg illustrerer kompleksiteten knytt til utvinning av kritiske mineral. Prosjekta møter motstand frå lokalsamfunn og urfolksgrupper, samtidig som dei står overfor regulatoriske og miljømessige hindringar. – Balanse mellom økonomisk vekst og miljøvern er avgjerande, seier NUPI-forskar Kacper Szulecki. Her frå eit folkemøte i Kvalsund etter at regjeringa gav selskapet Nussir konsesjon til å vinne ut kobbar.

Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

Noreg og EU vil samarbeide innan mineral- og batterisektoren.

Men kva moglegheiter – og utfordringar – kan ein slik partnarskap by på?

Det analyserer forskar 1 Kacper Szulecki (NUPI) saman med tre tidligare masterstudentar i den ferske rapporten “EU-Norway Green Alliance between vision and reality: Exploring the potential and barriers in the critical minerals and battery sectors”.

Batteri i kjernen av EUs klimamål

Behovet for batteri vil auke drastisk i takt med at fleire og fleire sektorar blir elektrifiserte.

Den europeiske kommisjonen har ein ambisjon om å gjere kontinentet til ein leiar i det grøne skiftet. Likevel er EU framleis veldig avhengig av import av kritiske råstoff som kobolt, litium og nikkel – materiale som i dag hovudsakleg blir produserte i asiatiske land, med Kina i spissen.

For å redusere risikoane knytte til avhengnad av utanlandske leverandørar, har EU sett fart i arbeidet med arbeidet med å få meir tilgang på det som trengst til batteri frå europeiske land.

– For Noreg, som har nokre av desse kritiske ressursane på territoriet sitt, er det ei moglegheit for å utvikle både ein strategisk viktig og lønnsam gruveindustri og auke nærværet sitt på fleire viktige område i batteriverdikjeda, seier Kacper Szulecki.

Noreg som strategisk partnar

–  Som leverandør av både rein energi og kritiske mineral er Noreg ein føretrekt partnar for EU, slår Szulecki fast.

Noreg produserer til dømes nikkel, kobolt og grafitt, som blir brukt til å utvikle grøn teknologi, som batteri til elbilar.

Mineralførekomstane i landet og veksande batteriindustri kan bidra mykje til å sikre viktige råmateriale til EU.

Likevel peikar rapporten på behovet for å forbetre både nasjonale og internasjonale reguleringar for å utnytte potensialet best mogleg.

EUs Rammeverk for forsyning av kritiske råvarer (CRMA) og Noregs Grønt industriløft er døme på tiltak som allereie er på plass. Men rapporten viser at Noreg må harmonisere reglane sine med EU for å få til eit betre samarbeid.

– Noreg er ikkje medlem av EU, og er ikkje alltid oppdatert i tråd med EUs regelverk. Dette kan føre til problem med å få tilgang til den europeiske marknaden. Også då EU forhandla fram ein post-Brexit-avtale med Storbritannia, hadde dette ein innverknad på den norske batteriindustrien, ettersom Noreg i utgangspunktet vart behandla som ein «tredjepart». Det er viktig for Noreg å vere ein integrert del av EU-marknaden og ha full tilgang, seier Szulecki.

Utfordringar og lokale konfliktar

Tre store gruveprosjekt i Noreg – Nussir (kopar), Nordic Mining (rutil og granat) og Skaland Graphite (krystallinsk grafitt) – illustrerer kompleksiteten knytt til utvinning av kritiske mineral. Prosjekta møter motstand frå lokalsamfunn og urfolksgrupper, samtidig som dei står overfor regulatoriske og miljømessige hindringar.

– Balanse mellom økonomisk vekst og miljøvern er avgjerande, seier Szulecki, som understrekar behovet for både konfliktløysing og for at alle ramma blir tekne med i utforminga av politikken rundt slike prosjekt.

Rapporten konkluderer med at eit tettare samarbeid mellom EU og Noreg er nødvendig for å oppnå ei vellykka grøn omstilling. Gjennom riktige politiske tiltak kan begge partar dra nytte av økonomiske og miljømessige fordelar, samtidig som dei reduserer sårbarheita si i ei stadig meir kompleks geopolitisk verd.

 

Temaer

  • Europa
  • Norden
  • Klima
  • Energi
  • EU

Politiske tilrådingar for vegen vidare

For at partnarskapen mellom EU og Noreg skal lykkast, foreslår rapporten ei rekkje politiske tiltak:

  1. Regulatoriske forbetringar: Forenkling av konsesjonsprosessar og harmonisering av reglar.
  2. Sosial inkludering: Involvering av lokalsamfunn og urfolksgrupper i avgjerdsprosessar.
  3. Offentleg bevisstgjering: Kampanjar som informerer om rolla til minerala i den grøne omstillinga.
  4. Miljøstandardar: Strenge krav til avfallshandtering og vern av økosystem.
  5. Arbeidskraftutvikling: Investering i utdanning og opplæring for å sikre ein kvalifisert arbeidsstyrke.
  6. Finansiell støtte: Skatteinsentiv og finansieringsmekanismar for berekraftige prosjekt.
  7. Styrkte samarbeid: Integrasjon av Noreg i relevant EU-politikk og internasjonalt samarbeid om standardar.
  8. Sirkulær økonomi: Søkjelys på resirkulering og berekraftig produktdesign.
  9. Innovasjon: Offentleg-privat samarbeid for teknologiske framsteg.
  10. Overvaking: Etablering av ytingsmål og regelmessig evaluering av initiativ.

Forskinga som blir presentert i denne rapporten, og dessutan første utkast, vart gjord medan A.s.L, B.L. og P.L.G. var masterstudentar på UiO. All seinare forsking, skriving og redigering, så vel som endeleg formulering av policy-råd, har vorte utført av K.S.

Relevant innhold
Forskningsprosjekt
Forskningsprosjekt
Norge og EU mot 2030