Dette er det mest kritiske materialet for det grønne skiftet

For å lykkes med det grønne skiftet er vi avhengige av en rekke såkalte kritiske materialer. Fellesnevneren for disse er at de er avgjørende for bestemte teknologier og at det er fare for at etterspørselen etter dem kan bli større enn tilbudet, enten fordi de er sjeldne, vanskelige å utvinne eller det kan bli stor etterspørsel. 

Det finnes mange lister over kritiske materialer, men få tar for seg de mineralene som er mest kritiske for at vi skal klare overgangen til fornybar energi.   

– Kritiske materialer for energitransisjon er de materialene vi absolutt må ha for å bygge solcellepaneler, vindturbiner, batterier og annet utstyr for ren energi, sier forsker 1 Indra Øverland, som er hovedforfatteren av den nye rapporten Constructing a ranking of critical materials for the global energy transition.  

• Les også: Critical materials for renewable energy: Improving data governance

Litium aller mest kritisk 

Her har forskere fra NUPI og IRENA (International Renewable Energy Agency) utviklet en metode for å identifisere og rangere de kritiske materialene som trengs til den globale overgangen til fornybar energi.  

– Å rangere disse er viktig for å kunne håndtere risiko knyttet til tilgang til dem. Det er viktigere å forholde seg til mulig knapphet på noen av dem enn andre. 

På toppen av listen over kritiske materialer for det grønne skiftet, finner vi et grunnstoff som nok er velkjent for mange, nemlig litium. Partikler fra litium brukes til mange formål, inkludert behandling av psykiske lidelser.  

– Grunnen til at litium er så viktig for det grønne skiftet er at de fleste batterier til elbiler har litium som viktigste bestanddel, sier Øverland. 

Etter litium følger en rekke andre materialer: kobolt, gallium, sjeldne jordarter (REEs) inkludert dysprosium, indium, neodym og praseodym, platinagruppemetaller (PGM), nikkel, tellur, grafitt, mangan, kobber og germanium.  

Flere viktige funn 

I tillegg til å rangere de viktigste kritiske materialene, har rapporten flere viktige funn.  

• Geopolitiske, regulatoriske og teknologiske utviklinger gjør at tilbud og etterspørsel etter materialene er i konstant endring. Det gjør det vanskelig å forutsi eksakt hvilke materialer som vil være mest kritiske i fremtiden. Særlig teknologiske faktorer er viktige, og kan føre til at etterspørselen etter enkelte materialer faller uventet.  
• Dette betyr i sin tur at gruve- og mineralforedlingsindustriene står overfor stor usikkerhet om fremtidig etterspørsel etter kritiske materialer. Dette kan redusere eller forsinke investeringer, som igjen kan gjøre forsyningen av disse materialene ustabil.  
• Et snevert fokus på knapphet av mineralene en medfører en fare for at man overser andre begrensninger, muligheter og teknologiske utviklinger.  
• Definisjoner av hvor kritiske materialene er, og rangeringer av disse, bør brukes med forsiktighet. Enhver liste over kritiske materialer vil være påvirket av perspektivet til forfatterne, staten eller organisasjonen som produserte den, samt de spesifikke omstendighetene på tidspunktet da listen ble produsert.  
• På grunn av denne uforutsigbarheten bør myndigheter tenke godt gjennom tiltak for å redusere risikoen for investorer som har interesser i kritiske materialer, og være forsiktige med å detaljstyre forsyningen av spesifikke materialer. Hvis ikke, kan de ende opp med å investere i feil materialer.