NUPI-prosjekt får prestisjefull finansiering fra Det europeiske forskningsrådet

– Som å komme hjem fra vinter-OL uten noen gullmedaljer.

Slik beskrev kunnskapsministeren Norges middelmådige prestasjon i OECDs første PISA-undersøkelse, som kartlegger elevers kompetanse i rundt 80 land.

Disse ordene ble starten på et tiår med utdanningsreformer rettet mot å forbedre Norges PISA-rangering.

Norges reaksjon på PISA var langt fra uvanlig: «PISA-sjokk» spredte seg gjennom OECD i 2001, da ett land etter det andre måtte forholde seg til en lavere plassering på rangeringen enn de forventet. Likevel utgjør PISA bare ett eksempel på en stor trend innen global styring: mer bruk av landprestasjonsindikatorer (CPI-er), som gjerne presser myndigheter til reform.

‘Banebrytende potensial’

Disse CPI-ene, og måten de brukes på, skal seniorforsker Paul Beaumont og hans team undersøke i forskningsprosjektet Navigator. Denne uken ble det klart at prosjektet vil motta 1,5 millioner euro – i underkant av 18 millioner kroner – fra Det europeiske forskningsrådet (ERC).

Den vitenskapelige kvaliteten som trengs for å nå opp i konkurransen om disse midlene, er skyhøy, skriver Norges forskningsråd (NFR) i sin omtale av tildelingen.

– På vegne av NUPI er jeg veldig stolt over å kunngjøre at Paul har vunnet et ERC Starting Grant. Det eneste kriteriet for et Starting Grant er akademisk fortreffelighet, og panelet som evaluerte Pauls søknad skrev at hans planlagte forskning har banebrytende potensial. Jeg ser frem til å se hvordan forskningsprosjektet utvikler seg, sier NUPIs direktør Kari Osland.

ERC har kunngjort tildelingen av 494 Starting Grants til forskere tidlig i karrieren over hele Europa. Kun 14 norske prosjekter – på tvers av alle disipliner – får finansiering i denne runden.

Bruken av prestasjonsindikatorer har økt raskt

I dag blir stater målt og rangert på et svimlende antall parametere. Slike CPI-er er allestedsnærværende i global styring, enten man liker det eller ikke.

– Fra korrupsjonsindekser til menneskelig utvikling, fra kredittvurderingsbyråer til OECDs berømte PISA-rangeringer. Man måtte bodd på månen for å unnslippe CPI-enes dom i det 21. århundre, sier Beaumont, og fortsetter:

– Prosjektet utforsker hvordan både de som bruker og de som lager landprestasjonsindikatorer navigerer i “indikatorenes tid”, som er preget av den raske veksten av kvantitative prestasjonsindikatorer på tvers av alle viktige politikkområder.

Navigator skal undersøke når, hvorfor og hvordan for eksempel regjeringer, media og sivilsamfunnet bruker, eller har lært seg å bruke, CPI-er med forsiktighet. Prosjektet skal også finne ut av hvorvidt brukerne har tilegnet seg kunnskap om hvilke begrensninger indikatorene har, og om de endrer måten de bruker dem på ut fra dette.

Prosjektet skal ikke bare studere politikere og beslutningstakere, men også journalister, akademikere og aktivister, fordi det er allment kjent at CPI-er også skaper et press gjennom publikum i media og i sivilsamfunnet.

– Forførerisk kvantifisering

– Norge har, sammen med de fleste land i verden, omfavnet kvantitative prestasjonsindikatorer på alle nivåer i samfunnet, både innenfor privat og offentlig sektor. CPI-er er nyttige fordi de gjør det mulig for politikere, borgere og sivilsamfunnet å sammenligne Norge med andre land, og dermed bidra til å forbedre ansvarligheten i offentlig forvaltning og i teorien fremme bedre politikk, forklarer Beaumont.

Likevel påpeker han at en økende mengde forskning viser at det er risikabelt å sette overdreven lit til internasjonale indikatorer:

– Det forføreriske i kvantifisering ligger i illusjonen om at det kan gjøre noe komplekst enkelt uten å miste noe viktig på veien. Korona-pandemien illustrerer denne faren altfor godt. USA toppet flere ledende CPI-er som hevdet å kunne måle beredskapen for en pandemi, men av flere uforutsette grunner var den amerikanske responsen på korona blant de verste i den utviklede verden. Disse CPI-ene overså altså noe viktig, som først kom for dagen da det var for sent.

Usunn rangeringbesettelse

Så hva kan Norge og andre stater lære av dette?

– Å lene seg for mye på CPI-er kan føre til tunnelsyn og tvilsom politikk fordi de kan gi en falsk trygghet. Dette er i beste fall ineffektivt, og muligens farlig. Som Norges usunne besettelse med PISA-rangeringer på 2000-tallet illustrerer, er landet absolutt ikke immunt mot disse problemene.

Navigator dedikerer en arbeidspakke til å utforske bruken av CPI-er innen utdanningspolitikkfeltet, og vil i tillegg fordype seg i bruksmønstre innen tre andre politikkområder med klar relevans for Norge: god styring, klimapolitikk og global helse.

– Sjenerøs støtte

Prosjektet har vært under utvikling i flere år etter flere nesten-napp hos Norges forskningsråd (NFR).

– Som et resultat har det blitt revidert og forbedret flere ganger. Derfor er jeg kjempefornøyd med at arbeidet ga resultater. Jeg er glad for at et panel bestående av andre forskere – innen internasjonale relasjoner, internasjonal rett og statsvitenskap – mener at Navigator har potensial til å være banebrytende. Jeg ser virkelig frem til å ha en lang periode med forskningstid – fem år – til å jobbe med det jeg mener er et avgjørende tema for Norge og det internasjonale samfunnet, sier NUPI-forskeren.

Han understreker at han er svært takknemlig for støtten han har hatt gjennom prosjektutviklingsprosessen:

– Navigator-prosjektet har fått sjenerøs støtte fra mange venner og kolleger både innenfor og utenfor NUPI, inkludert innsiktsfulle og omfattende tilbakemeldinger fra mange som konkurrerte om den samme tildelingen. Samtidig så både den nye og forrige ledelsen på NUPI potensialet i prosjektet og oppmuntret meg til å holde fast ved det selv etter flere mislykkede innsendelser.

Forskningsdirektør Kristin Haugevik beskriver Paul som en høyt verdsatt kollega ved NUPI.

– De av oss som har fulgt hans mange akademiske prestasjoner er ikke overrasket over at han nå også har oppnådd dette. Dette prosjektet er på mange måter et klassisk NUPI-prosjekt, som kombinerer teoribygging og kritisk tenkning med praktisk forskning og empirisk analyse. Jeg ser frem til å følge med på det, sier hun.

Merk at dette ikke er det samme prosjektet som et annet EU-finansiert prosjekt ved NUPI, som deler den forkortede tittelen Navigator, men som studerer EU og multilateralt samarbeid.