Britisk EØS spor er ikke dødt
Det er for tidlig å avskrive EØS-løsning for Storbritannia. Det kan i så fall bli krevende for Norge, skriver direktør Ulf Sverdrup i DN-kronikk.
Nordisk renessanse
Forrige uke hadde president Barack Obama innkalt til et nordisk toppmøte i Det hvite hus. Det er flere grunner til at det nå er stor interesse for Norden i USA, skriver Ulf Sverdrup i DN-kronikk. Med en ny sikkerhetspolitisk situasjon har de nordiske lands strategiske plassering fått økt betydning, med tanke på Russland, Baltikum og Østersjøen, såvel som i nord. Fordi det er sterke tendenser til fragmentering i Europa, fremstår også Norden som et stabilt område som burde kunne bidra positivt og mer aktivt til europeisk samhold og lederskap. Topper rangeringer Mange ser også med interesse på hvordan de nordiske landene har lykkes med å høste gevinster av globalisering, samtidig som de har hatt målrettede tiltak mot de gruppene som taper eller marginaliseres av globaliseringen. De nordiske landene topper internasjonale rangeringer innenfor global konkurransekraft, åpenhet, innovasjon og FNs Human Development Index med mer. Det er ikke tilfeldig at Bernie Sanders har nordiske land som sine forbilder. Fordeler med samarbeid President Obama skal også selv være fascinert av Norden. I det bredt anlagte intervjuet i The Atlantic (anbefales), fremgår det at han titt og ofte sukker til sine kolleger: «If only everyone could be like the Scandinavians, this would all be easy». Presidenten har latt seg fascinere av at de nordiske landene har en nøktern og pragmatisk problemløsende stil, og at de har et stort engasjement for internasjonale fellesgoder knyttet til for eksempel klima, fattigdom, nedrustning, likestilling og fred. Et tettere nordisk samarbeid ville trolig gjort at de nordiske landene i større grad kunne ha sikret sine interesser, og at de i større grad ha satt et større preg på utviklingen i Europa og globalt. Betydelig samlet kraft Hver for seg, er de nordiske landene små og ganske ubetydelige i en internasjonal målestokk, men samlet er de en betydelig kraft.
Norden og Kina - «Forbrytelse og straff» Forholdet mellom Norge og Kina
Between self-interest and solidarity: Norway’s return to UN Peacekeeping?
Norway has been a firm supporter of, and contributor to, UN peacekeeping operations. However, while increasing its financial support since the end of the Cold War, Norway has significantly downscaled its troop contributions to the UN, focusing on NATO operations. Rather than interpreting this as lessened interest in the UN, we point out that support and commitment cannot be measured solely in numbers of troops deployed. Norway’s commitment to UN peacekeeping should be understood as part of its strategic culture, here read as a synthesis between self-interest and solidarity, and between the UN and NATO. This article details the institutional, political and material challenges and opportunities for renewed engagement in UN peacekeeping.
Militærmaktseminaret 2016: Forsvaret i krise og krig - Rusta for ei ny tid?
Militærmaktseminaret blir arrangert for 18. gong, og er eit samarbeid mellom Forsvarets høgskole (FHS) og Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI).
Introduction: Quintet Out of Tune? China's Bilateral Relations with the Nordic States
Dragon in the North: The Nordic Countries’ Relations with China
This report is temporarily embargoed due to a publication process. In this focus report we present to a Nordic public an overview of each Nordic country’s bilateral relations with China, and how each has handled the challenges and opportunities arising in relations with Beijing. Gathering a team of Nordic researchers, each writing on one Nordic country, this report also asks whether there is a common ‘Nordic dimension’ to the policies undertaken towards Beijing. The Nordic countries share a common geography and history, as well as a set of common traits based upon political traditions and cultural affinities. Yet, they also differ from one another in many respects, including foreign policy outlook and international institutional affiliations. To some extent this can also be traced in the Nordic countries’ current relations with Beijing. As the contributions presented here show, the five Sino Nordic relationships have followed markedly different trajectories.