Channels of Influence or How Non-Members Can Influence EU Energy Policy
External suppliers of energy interested in access to EU energy market use various instruments to influence the process of energy policy-making and promote their interests. This chapter examines how those external suppliers are present in Brussels, their interests in energy policy, the formal and informal frameworks they operate in as well as various instruments they have at their disposal to influence the process of policy-making in the EU. The focus is on the use of communicative and other instruments employed by Norway, a quasi-EU member through its EEA affiliation, and Russia, the main external supplier of energy to the EU and source of strategic concern, the two countries interested in security of demand facing EU preoccupied with security of supply and diversification of supplies and routes.
New Political Economy of Energy in Europe. Power to Project, Power to Adapt
This edited collection details and analyses the dramatic changes that the international political economy of energy has undergone in the past decade. This change began with the increasing assertiveness of Russia when the oil price rose above the $100 mark in 2008. This, combined with the rise of shale oil and gas, made the USA all but self-sufficient in terms of fossil fuels. The collapse of the oil price in 2014-15, Saudi Arabia’s new strategy of defending its market share and the increasingly tense and controversial relationship between the West and Russia all worked to further strengthen the geopolitical dimension of energy in Europe. The global result is a world in which geopolitics play a bigger part than ever before; the central question the authors of this volume grapple with is how the EU – and European small states – can deal with this.
Kvifor forhandle fred? Ein analyse av forhandlingsstart i den væpna konflikten i Colombia
Konflikten i Colombia har i mange tiår vore tilsynelatande uløyseleg. Trass i mange fredsforsøk har den alltid blussa opp att. I denne artikkelen forsøker eg å forklare starten på forhandlingane i 2012 mellom den colombianske staten og FARC, den største geriljagruppa i landet. Drange hevdar den fundamentale forklaringa på at dei nådde forhandlingsbordet, ligg i den militære svekkinga av FARC på 2000-talet, som gjorde at geriljagruppa gradvis såg det naudsynt, for i det minste å nå nokre av måla sine, å slutte konflikten gjennom forhandlingar. Den nest viktigaste faktoren er endringa i leiarskapet i Colombia, der den nyvalde presidenten Juan Manuel Santos i 2010 såg ei politisk løysing som mogleg og meir attraktiv enn forgjengaren og tok pragmatiske grep for å skape ein levedyktig prosess. Også tredjepartar bidrog til sjølve gjennomføringa av ein trygg og hemmeleg prosess samt til tillit til prosessen. Forhandlingsstart i 2012 vert – ved bruk av structured focused comparison – samanlikna med fredsdialogen i Caguán (1999–2002) mellom dei same partane, der partane ikkje byrja forhandlingar. Case-studiar som denne kan hjelpe oss å forstå dynamikkar bak kvifor væpna aktørar vel ei politisk løysing på ein væpna konflikt. Forhandlingsstart, som Drange analyserer, må ikkje likestillast med fredsavtale eller slutten på konflikten, men kan gje oss viktige svar på kor væpna aktørar sin motivasjon til å forhandle kjem frå, og under kva tilhøve denne motivasjonen kan bringe partane til forhandlingsbordet.
Militærmaktseminaret 2018: Ny verda – nytt NATO?
Korleis kan vi sikre eit truverdig kollektivt forsvar av Europa i desse Trump-tider? Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen opnar det 20. Militærmaktseminaret der vi inviterer til politisk og fagleg debatt.
International Cybersecurity: Orchestral Manoeuvres in the Dark
Tikk and Kerttunen inform new entrants and nonparticipating governments of the discussions and outcomes of the UN First Committee Group of Governmental Experts (GGE) and discuss prospects for the 2019/2020 GGE. They explain why the Group will not able to provide answers to practical cybersecurity issues facing the majority of states. The authors call states to critically review their reasons for and expectations towards the UN First Committee dialogue on international cybersecurity.