Covid-19, global handel og medisinsk beredskap
Covid-19 førte i andre kvartal 2020 til det nest største tilbakeslag i verdenshandelen etter andre verdenskrig, men handelsverdien tok seg raskt opp igjen, til normalt nivå ved årsskiftet. Epidemien rammet sektorene ulikt, med et kraftig tilbakeslag for olje, industri- og investeringsvarer, mens handelen med mat og legemidler ble opprettholdt og handelen med smitteverns- og medisinsk utstyr eksploderte. Covid-19 rammet via oljeprisen norsk eksport mer enn importen, og raderte ut handelsoverskuddet. Under krisen i 2020 leverte Kina økningen i smittevernsutstyr, mens Vest-Europa leverte legemidlene. Vest-Europa står for ¾ av verdens eksport av legemidler, og for Norge er handel med Europa en del av beredskapen. Under krisen i 2020 dro Norge nytte av europeisk samarbeid gjennom åpne grenser for handel, felles godkjenning av medisiner, og tilgang til vaksiner. Mange land innførte eksportrestriksjoner for medisinske varer; India også for legemidler, med forsyningskrise i Norge for enkelte preparater. Global fordeling av vaksiner blir en ny test for verdenshandelen, og Norge bidrar finansielt. Globalisering av verdikjedene for avpatenterte medisiner (generika) har de siste årene ført til hyppigere legemiddelmangel, uavhengig av koronakrisen.
Sårbare stater, statsbygging og skatt (FRAGTAX)
Hvordan etableres, utøves og opprettholdes statens politiske myndighet til å kreve inn skatt over tid? Statsbygging krever forutsigbare inntekter. Uten en innenlandsk inntektsbase, blir selv kjerneakt...
Kinesisk storstrategi og maktbruk: Vestlige erfaringer og implikasjoner for Norge - Norden som arena for kinesisk økonomisk maktbruk
Kinas bruk av økonomiske maktmidler utfordrer det vante skillet mellom norsk næringslivspolitikk og norsk sikkerhetspolitikk, og dermed åpner en rekke nye utenrikspolitiske problemstillinger. Dette er...
Understanding and Strenthening EU Foreign & Security Policy in a Complex and Contested World (JOINT)
JOINT-prosjektet analyserer denne dynamikken samtidig som det tar opp spørsmålet om hvordan EU og dets medlemsland kan gjøre sine utenriks- og sikkerhetspolitiske strukturer mer handlekraftige og bære...
Utviklingen av en ny europeisk sikkerhets- og forsvarsarkitektur og implikasjonene for europeisk og norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk (EURODEFENCE)
Målet med dette prosjektet er å undersøke hva nyere sikkerhetsinitiativer betyr i en større sikkerhets- og forsvarspolitisk kontekst: Hvilke implikasjoner det har for Europas evne til å håndtere poten...
Reactions to state regulation of Islam in times of Daesh (STATEISLAM)
En viktig og så langt undervurdert konsekvens av ISIS sin fremvekst har vært at regjeringer i Midtøsten i senere år har økt kontrollen over den religiøse sfæren, moskeer og andre religiøse aktiviteter...
Cyber security, knowledge and practices (CYKNOW)
Gjennom en tverrfaglig tilnærming som fusjonerer samfunnsvitenskap med vitenskap- og teknologistudier og data- og ingeniørkunnskap, utvikler CYKNOW et nytt analytisk rammeverk for å studere cybersikke...
Cybersecurity Capacity Centre for Southern Africa (C3SA)
C3SA undersøker, kartlegger, vurderer og anbefaler tiltak for kapasitetsbygging for cybersikkerhet (CCB) i utviklingsland....
Ad hoc crisis response and international organisations (ADHOCISM)
ADHOCISM spør hva de langsiktige innvirkningene av ad hoc kriseløsninger vil være på internasjonale organisasjoner....
Differentiated Defence Integration Under French Leadership
Studier av EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk har en tendens til å fokusere utelukkende på det som formelt er inkludert i Unionens felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (CSDP). Initiativer som tas utenfor denne rammen blir ofte ansett å potensielt kunne undergrave utviklingen av EUs forsvar - selv når intensjonen nettopp er å styrke den europeiske forsvarskapasiteten. Dette har vært tilfelle med de forskjellige initiativene som er tatt innenfor (eller nært knyttet til) NATO, men også ulike franske initiativer som the European Intervention Initiative (EI2). Et alternativt perspektiv er å se disse som integrerte deler av et mer fleksibelt og differensiert europeisk sikkerhetsramme hvor de sammen bidrar til å styrke europeisk forsvarskapasitet. Denne artikkelen argumenterer for at Frankrike, under Macrons ledelse, har vært helt sentral i å fremme en slik mer differensiert tilnærming til europeisk forsvarsintegrasjon. Differentiated Defence Integration Under French Leadership