Seminar om komplekse og sammenhengende globale kriser innenfor klima-, energi-, mat- og sikkerhet.
Hva betyr EU for sikkerheten i Europa?
I forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina, har EU fått betydelig anerkjennelse for sine omfattende og resolutte bidrag, ved siden av et NATO som hverken vil eller kan handle militært. Våpenhjelp, sanksjoner og flyktning-koordinering er bare tre stikkord. Thorbjørn Jagland mener at grunnlaget for fred i Europa i tiden som kommer langt på vei vil bli bestemt i relasjonene mellom EU og NATO, mens seniorforsker Karsten Friis ved NUPI sier at EU er på vei til å seile opp som et vel så viktig sikkerhetspolitisk fellesskap som NATO, gitt trusselbildet som hacking, oppkjøp, spionasje og teknologi. Ja, hva kommer EU til å bety for sikkerheten i Europa, sett i et utvidet sikkerhetsperspektiv? Og – hva vil det kunne bety for Norge?
Munich Security Forum - Arctic Security Roundtable (MSF - ASR)
Arctic Security Roundtable er en del av den årlige Munich Security Conference (MSC) og organiseres av MSC i samarbeid med Wilson Centre og NUPI....
States of Disorder, Ecosystems of Governance: Complexity Theory Applied to UN Statebuilding in the DRC and South Sudan
Dr Andrew Tchie reviews the book "States of Disorder, Ecosystems of Governance: Complexity Theory Applied to UN Statebuilding in the DRCand SOuth Sudan" by Dr Adam Day.
Black Sea: Militarization, Frozen Conflicts and Hybrid Warfare (BLACKSEA)
Svartehavet: Militarisering, frosne konflikter og hybrid krigføring...
Katharina Glaab
Katharina Glaab was a visiting research fellow at NUPI in the Research Group on Russia, Asia and International Trade.
United clubs of Europe: Informal differentiation and the social ordering of intra-EU diplomacy
Denne artikkelen argumenterer for at den voksende faglitteraturen om ‘differensiert integrasjon’ i EU, har lagt for lite vekt på den uformelle, sosiale og minilaterale dynamikken som foregår mellom land. Analyser av slik differensiert integrasjon har i stor grad fokusert på tilslutning til formelle avtaler og regelverk og på beslutningsprosedyrer innenfor ulike saksområder. Selv om denne forskningen har gitt viktige innsikter, mangler innsikten om at integrasjon også handler om europeiske lands sosiale identifisering med identitetsbyggingsprosjektet EU, og med andre (grupper av) medlemsland. Artikkelen trekker veksler på faglitteratur som vektlegger (a) uformelle former for differensiert integrasjon, (b) sosiale differensieringspraksiser og (c) bi- og minilaterale samarbeidsmønstre i EU-diplomatiet. Deretter bruker artikkelen data fra European Council of Foreign Relations’ ‘EU Coalition Explorer’ (2020), for å illustrere hvorfor uformelt bi- og minilateralt diplomati er viktig for å forstå differensiert integrasjon i dagens EU.
How to design EU-level contingency plans for gas shortages? Evidence from behavioural economics, policy research and past experience
I denne rapporten legger vi frem forslag til EU for å forberede seg på mulige kutt i gassforsyningen fra Russland i forbindelse med krigen i Ukraina. Slike kutt vil føre til fysisk mangel på gass og dermed potensielt behov for å begrense forbruket og i verste fall rasjonering av gass. Vi trekker på historiske eksempler på styring av etterspørsel og forbruk, fra energi og andre politikkområder, og foreslår tiltak som kan tas for å utforme en akseptabel og effektiv gasspareordning.
The European Union's CBAM as a de facto Climate Club: The Governance Challenges
EU-kommisjonen har varslet vidtrekkende reformer for å få fart på reduksjonen av klimagassutslipp. Blant forslagene som utgjør den ‘grønne giv’ er vedtakelsen av en ‘klimaavgift’ - Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM). I praksis vil imidlertid CBAM ikke bare fungere som et skjold for det europeiske kvotehandelssystemet (ETS), men også oppmuntre andre land til å implementere kompatible karbonprisordninger. Vi argumenterer for at EUs CBAM dermed de facto har er en klimaklubb, men de nåværende forslagene og debatten tar ikke for seg hvordan klubben vil bli styrt, og man trenger å adressere valg mellom å opprettholde kontroll over retningen og ambisjonene til klimapolitikk og CBAMs legitimitet.