Ways of improvement in the Russian labour market with emphasis on the shadow employment
The report discusses the main peculiarities of the Russian labour market, such as the relatively low unemployment, the prevailing shadow labour relationships and the overmanning in the public sector. The report is organised as follows. The first part aims to highlight the main aspects of the Russian labour market development and some peculiarities of the shadow employment in Russia. The second part presents the model, and applications of possible government policies for the labour market are discussed in the third part. The last part concludes.
Regionale og bilaterale handelsavtaler i Latin-Amerika. Konsekvenser for norsk eksport
Factors behind the environmental Kuznets curve. A decomposition of the changes in air pollution
Firms' export decisions - fixed trade costs and the size of the export market
Rammevilkår for norsk fiskeeksport
I en spørreundersøkelse ble 81 norske sjømateksportører også bedt om å kommentere ulike rammevilkår for eksporten. Dette notat oppsummerer resultatene fra denne del av undersøkelsen, uten å gjennomføre en full evaluering av de enkelte tiltak. Resultatene viser at toll og handelshindringer oppfattes som viktigst av ulike rammevilkår. Markedsføring og informasjon om handelshindringer fra EFF (Eksportutvalget for fisk) er også viktig for bedriftene, mens EFFs informasjon om enkeltmarkeder er lavere verdsatt. Mens mange norske sjømateksportører – spesielt små bedrifter - anvender GIEKs eksportkredittgarantier, mener en del av dem at GIEKs tilbud i markeder med høy risiko er for begrenset. Notatet reiser spørsmål om hvorvidt eksportfremmende tiltak i større grad bør rettes inn mot nye markeder i startfasen.
EUs utvidelse og handelsvilkårene for norsk fiskeeksport
Notatet analyserer hvordan tollbelastningen for norsk sjømateksport til søkerlandene kan påvirkes av EUs utvidelse. Norge har frihandelsavtaler med 11 av de 13 søkerlandene, og som følge av dette er tollen for fiskeeksport til disse landene null i de fleste tilfeller. Dersom EUs toll innføres for disse landene, øker tollen til 8.5% i gjennomsnitt fordi eksporten særlig består av varer med høy EU-toll (pelagisk fisk). I tillegg blir Norges konkurranseposisjon svekket fordi EU-landene får null toll istedenfor en tollbelastning på 5-8% i dag. Dersom Norge ikke får kompensasjon for økt toll, kan det føre til en betydelig reduksjon i eksporten. Ved tidligere EUutvidelser har imidlertid Norge fått kompensasjon, stort sett i form av tollfrie kvoter. Notatet argumenterer for at dette er sannsynlig også denne gang, selv om det juridisk sett ikke er helt selvsagt. Muligens vil en generell tollreduksjon være bedre enn tollfrie kvoter, fordi kvoter skaper byråkrati og ikke kan tilpasses endringer i handelsmønsteret.
Virkninger for norsk fiskerinæring av en ny forhandlingsrunde i WTO : Simulerte reduksjoner i handelsrestriksjoner i den internasjonale likevektsm...
En ny forhandlingsrunde i WTO kan medføre betydelige tollreduksjoner for fiskerinæringen. Dette vil bedre eksportmulighetene for Norge i mange markeder, men samtidig undergrave den tollfordel Norge har i EU-markedet i forhold til en del konkurrenter. Resultatene fra en analyse med den internasjonale likevektsmodellen GTAP med verden inn-delt i 26 regioner, viser at dersom bare tollen for fisk blir redusert i WTO, øker samlet eks-port-verdi av fisk for Norge. Handelen med EU går imidlertid noe ned, men dette kompenseres ved høyere eksport til resten av verden. Tollreduksjoner i andre sektorer som følge av WTO-forhandlingene kan endre utfallet. Liberalisering av landbrukssektoren vrir konsumetter-spørs-elen fra fisk mot landbruksvarer, og dette bidrar til mindre eksport av fisk. Liberalisering på industri-området fører til økt eksport av fisk fordi verdens inntektsnivå øker.
Sunk costs in the exporting activity: Implications for international trade and specialisation
International trade costs may be sunk and not proportional to sales. The paper explores this theoretically, by allowing firms to invest in sales channels or marketing in order to increase demand in each market. The returns to such investments will, ceteris paribus, be higher in markets with lower variable trade costs (e.g. transport costs). Firms will therefore invest and sell more at home than in foreign markets, and more in foreign markets with low variable trade costs. Sunk export costs will therefore amplify the trade-reducing impact of other trade barriers, and dampen the «home market effect» whereby large countries tend to be net exporters of differentiated goods.
Kan valg av eksportmarked forklares med teorien om investeringer under usikkerhet? En økonomisk studie av atferden til norske fiskeeksportører
I denne artikkelen gjøres det rede for hvordan nye teorier for investeringer under usikkerhet kan anvendes til å forklare bedrifters eksportbeslutninger. Det gis en empirisk analyse basert på eksportadferden til norske fiskeeksportører. Valg av eksportdestinasjon er søkt forklart ved ulike landspesifikke egenskaper, samt opplysningen om hvorvidt bedriften har eksporterfaring til landet. Hvis valg av eksportdestinasjon medfører ugjenkallelige investeringer, vil teorien for investeringer under usikkerhet predikere at høy valutakurs-usikkerhet reduserer sannsynligheten for å etablere seg i et marked. Jeg finner at inneværende års valutakurs-usikkerhet gir signifikant effekt på sannsynligheten for å være i et marked. Derimot finner jeg ingen signifikant effekt av denne variabelen for valg av eksportland for førstegangsetablerere. Alternative forklaringsvariable med signifikant effekt er korrupsjonsindeksen CPI, velstandsnivå, geografisk avstand og markedets størrelse. Tilstedeværelsen av andre norske eksportbedrifter påvirket eksportbeslutningen positivt, noe som tyder på eksistens av positive eksternaliteter i eksportaktiviteten. Persistens i eksportstatus gir tentativ støtte til eksistensen av ugjenkallelige kostnader.
Geography and growth - some empirical evidence
Income in the world does not distribute randomly in space. There are geographic clusters of rich and poor countries. Also growth rates tend to be spatially clustered. Spatial regression analyses indicate that geographical clustering may be an inherent ingredient in growth mechanisms: Growth in one country stimulates growth in surrounding countries. A simple exogenous growth model with technology diffusion through trade in capital goods can account for some, but not all of these empirical patterns of growth and income distribution.