Can a ceasefire bring peace to Chad?
Chad's military council signed a ceasefire agreement with dozens of opposition factions. But does it mean anything since the country’s largest rebel group refused to sign on? We look at how the Doha deal can affect peace talks in the country later this month, and a promised presidential election. Dr Andrew E. Yaw Tchie reflects on whether the deal will lead to successful talks in August.
Will Chad's latest peace agreement hold?
Chad's Transitional Military Council has signed a peace deal aimed at ending decades of conflict. The agreement is the first step towards democratic elections and a new constitution. Although many political factions signed the deal, Chad's largest armed group Front for Change and Concord (FACT) walked out of negotiations when its demands were not met. The question then becomes whether the much-anticipated national dialogue will go ahead on August 20. So, how far off is stability and democracy in the Central African nation? Dr Andrew E. Yaw Tchie discusses the implications of the recent events for peace and security in neighbouring countries in the region.
Innlegg: Japan ruster opp
Japan ruster opp
Japan kan få det tredje største forsvarsbudsjettet i verden, skriver Wrenn Yennie Lindgren og Per Erik Solli i denne DN-kronikken.
Sårbare statar og skatt: refleksjonar frå Afghanistan, Liberia og Sahel-regionen
Bli med oss 30. august når vi ser nærare på rolla skatt speler for statsbygging i dei sårbare statane Afghanistan, Liberia og i Sahel.
Migrant Workers in Russia. Global Challenges and the Shadow Economy in Societal Transformation
Moen-Larsen omtaler boken Migrant Workers in Russia. Global Challenges and the Shadow Economy in Societal Transformation redigert av Anna-Liisa Heusala, Kaarina Aitamurto og publisert av Routledge.
Putins propagandaproblem
Sannheten om krigen tåler ikke dagens lys i Russland. Resultatet vil bli enda mer propaganda og enda mer undertrykkelse.
Brothers and barbarians: Discursive constructions of ‘refugees’ in Russian media
Hvordan omtales flyktninger i russiske aviser, og hva sier dette om forestillinger om «oss» og «dem»? Moen-Larsen undersøker i denne artikkelen hva tre russiske riksdekkende aviser skrev om flyktninger i perioden mellom 1. januar 2014 og 31. desember 2015. Hun finner at avisene primært skriver om to flyktninggrupper: flyktninger fra Ukraina som kom til Russland våren 2014 og flyktninger fra Midtøsten og Nord-Afrika som dro til Europa under «flyktningkrisen» i 2015. Denne artikkelen er den første til systematisk å kartlegge hvordan aviser omtaler flyktninger fra Midtøsten/Nord-Afrika og flyktninger fra Ukraina på kontrasterende vis. Den førstnevnte flyktninggruppen fremstilles som truende for Europa og den sistnevnte som en gruppe som bør tas imot og integreres i det russiske samfunnet.
Suitcase – shelling – Russia’: narratives about refugees from Ukraine in Russian media.
I denne artikkelen undersøker Moen-Larsen fortellinger om ukrainske flyktninger som ble publisert i tre russiske riksdekkende aviser i perioden mellom 1. juni og 30. september 2014. Ifølge russiske myndigheter og myndighetsvennlige stemmer støttet Vesten volden utført av ukrainske styrker i Donbas i 2014 som førte til at tusenvis av ukrainske borgere måtte flykte til Russland. Ifølge de samme russiske kildene har disse flyktningene en legitim grunn til å komme til Russland, de ligner russere og er et broderlig folk. Det er med andre ord russernes og Russlands ansvar å hjelpe ukrainske flyktninger.
Norges oljedilemma etter Glasgow: Et umoralsk argument for et raskt grønt skifte
Etter å ha gått seirende ut av «klimavalget 2021», står den rødgrønne regjeringen overfor oppgaven med å sikre Norges grønne omstilling. I den offentlige debatten står gjerne argumenter om global solidaritet og miljøhensyn fremst i begrunnelsene for nødvendigheten av en grønn omstilling, mens motstandere av et raskt skifte fokuserer på de negative økonomiske konsekvensene de mener et raskt skifte vil få for Norge. Denne artikkelen søker å nyansere dette bildet, og argumenterer for et bredere kost-nytte-perspektiv som også tar høyde for diplomatiske kostnader ved å fortsette med oljeleting, samt de økonomiske konsekvensene av en treg omstilling. Selv om man holder konsekvensene av klimaendringene helt utenfor vurderingen, argumenterer vi for at usikkerheten rundt fremtidig oljepris og omdømmerisikoen Norge løper ved å fortsette å basere økonomien på ikke-fornybare energikilder, burde være gode argumenter for å revurdere Norges oljepolitikk.