Naturalisation through mainstreaming Counter-terrorism and counter-radicalisation in UN and EU discourse
Etter terrorangrepene mot USA 11. september 200, ble kontraterror en viktigere form for “hard sikkerhet” for land verden over. I vesten omtaler mange myndigheter terrorisme som et unikt trusselfenomen som legitimerer dedikerte budsjetter, systemer og strukturer innen politi og forsvar. Men med det etterhvert økte fokuset på radikalisering som en antatt forløper for terrorisme, og kontraradikalisering som en sentral del av kontraterror, spredte feltet seg langt utover det som vanligvis forstås som “hard sikkerhet”. Kontraradikalisering gjorde at kontraterror som felt spredte seg til “mykere” deler av samfunnet. Dette bokkapitlet agrumenterer for at dette skiftet bør forstås som en type “mainstreaming”. Kapitlet starter med å se på begrepet “mainstreaming” og hvordan det favner utviklingen beskrevet ovenfor. Deretter analyserer kapittelet antiradikaliseringsdiskursen i EU- og FN-dokumenter om kontraterror. På grunnlag av dette konkluderer kapitlet kontraradikalisering og kontraterror er blitt “mainstreamet” som naturlige foretak for områder langt utenfor sikkerhetssektoren.
Vad är frihet?
”Frihet” är på allas läppar i dagens offentliga samtal – och lyfts då särskilt som ett värde som tillhör den politiska högern. Rita Augestad Knudsen tar i den här artikeln sin utgångspunkt i Lea Ypis bok Fri. En uppväxt vid historiens slut, och läser den som ett möjligt bidrag till debatten. Augestad Knudsen diskuterar hur Ypis bok kan förstås som ett försök att flytta frihetsbegreppet närmare den politiska vänstern, och att säga något om vad frihet innebär som ett politiskt värde idag. Författaren tar också upp hur boken fungerar som text och litteratur, med tonvikt på de idéer om frihet som framträder i den, och hur den skildrar Albaniens nära förflutna ”vid historiens slut” och övergången från auktoritär kommunism till marknadskapitalism. Trots att Fri är både spännande och intressant läsning så uppfyller den tyvärr inte fullt ut sina implicita löften om att utveckla dagens politiska frihetsdiskurs.
Why Terrorism Researchers Should Care about Criminal Responsibility
Criminal responsibility is a basic principle in holding individuals to account for criminal actions. Making exemptions to criminal responsibility when individuals cannot be held responsible for their actions is equally central, and most countries have frameworks allowing for such exemptions for reasons of serious mental health problems. However, despite the recent years’ enormous interests in the possible links between individual ‘mental health’ and involvement in terrorism, the issue of criminal responsibility has apparently so far not been the subject of much interest in the field of terrorism research. This Research Note makes the simple point that criminal responsibility should be of particular interest to terrorism researchers, for two main reasons: the centrality of (political, religious, ideological) motivations for defining a crime as terrorism-related and the sometimes-difficult boundary-setting between such motivations and (psychotic) delusions; and the political nature of terrorism-related crimes.
Hvordan kan EU fremme demokrati i Øst-Europa og på Vest-Balkan?
KRONIKK: Hvilke politiske utfordringer står norsk økonomi overfor? Her er fem av dem.
PODKAST: Algoritmens voktere
Everyday migration hierarchies: negotiating the EU’s visa regime
Kritiske sikkerhetsstudier har kastet uvurderlig lys over de diffuse statlige teknologiene og skadelige effektene av EUs grensepraksis. Mens forskere har fokusert på erfaringene til prekære migrantgrupper, antyder denne artikkelen at å utvide vårt kritiske blikk til å inkludere tilsynelatende privilegerte migranter kan ytterligere forstå hvor langt usikkerheten produsert av EUs migrasjonsregime når. Med fokus på migrasjonsprosessen til internasjonale studenter i Norge, spør denne artikkelen om hvordan disse migrantene opplever, teoretiserer og forhandler om EUs visumregime og dets statlige teknologier. Vi viser hvordan deres subjektive forståelser av «brede» og «smale» hierarkier av visumregimet utspiller seg i deres byråkratiske møter, og påvirker deres hverdag. Til syvende og sist viser artikkelen hvordan regimets disiplinære effekter strekker seg lenger enn tidligere kritisk forskning har satt pris på.
Reflex to turn: the rise of turn-talk in International Relations
Feltet for internasjonale relasjoner (IR) blir snurret rundt av et tilsynelatende uendelig antall "turns". Eksisterende analyser av dreiing er få i antall og hovedsakelig opptatt av de mest fremtredende nyere turns. Ved å grave ut den glemte historien til IRs tidligste turns fra 1980-tallet og spore utviklingen av turn-talk over tid, avslører denne artikkelen en avgjørende, men oversett internalistisk driver bak fenomenet: fremveksten av refleksivitet. I stedet for å dukke opp i det 21. århundre, begynte turn-talk på slutten av 1980-tallet som en serie vendinger bort fra positivisme og mot refleksivitet. Kumulativt ville denne første bølgen av turns denaturalisere IRs statssentriske ontologi, samtidig som refleksivitet er et kanonisk gode blant kritiske forskere. På midten av 1990-tallet hadde imidlertid disse metateoretiske kritikkene av positivismen gitt et betydelig tilbakeslag. Anklaget for å fremme en esoterisk dekonstruktivisme, satte en ny generasjon refleksiviste ut for å demonstrere gjennomførbarheten av post-positivistisk empirisk forskning. Som et resultat tok IRs turning også en annen form enn på 2000-tallet: mens den første bølgen av turns hadde satt i gang et epistemologisk og metodologisk angrep mot den positivistiske mainstream, begynte den andre bølgen å bringe nye ontologiske objekter under gransking av refleksivistiske forskere. Dette skiftet fra anti-positivistisk til for det meste intra-refleksivistisk turning ble tilrettelagt av institusjonaliseringen av kritisk IR som et viktig underfelt av disiplinen. Det er refleksivitets priviligerte posisjon blant kritiske IR-forskere som er betingelsen for muligheten for uendelig turning, fremhevet av økende press for å demonstrere nyhet i et stadig mer konkurransepreget miljø.
Forstå mer om krigen mellom Israel og Hamas