Jakta på ekstremistpersonlegdommen: kan personlegdomstrekk forklare valdeleg ekstremisme?
Milan Obaidi ser nærare på kvifor individuelle personlegdomstrekk er viktig når ein skal prøve å forstå radikaliseringsprosessar.
Fenomenet Zelensky: Kor kom det frå, og kva vil det føre til?
Adrian Karatnycky held foredrag om Volodymyr Zelensky, komikaren som våren 2019 blei vald som Ukrainas president, og kva som forklarer valsigeren hans.
The Political Economy of Policy Vacuums: The European Commission on Demographic Change
Supranational organisations can only confront politico-economic issues that are recognised as important. Typically, issues gain recognition either when they provide an external shock to the system, shaking political actors into action, or when they are framed as important in policy networks concerned with developing the appropriate scientific approach. Ideally political and scientific actors align in creating pressures to recognise the issue as salient and to mobilise organisational responses. Issues differ in their capacity to be driven by both political and scientific pressures, creating crisis management, technocratic, and reform agenda outcomes. Here we explore a further variation, where pressures around an issue are insufficient, creating a policy vacuum. We examine one such policy vacuum in Europe: demographic change. This issue belongs to no particular Directorate-General in the European Commission, but is subject to policy frames from DG EMPL and DG ECFIN. Without sufficient political and scientific pressures, no particular policy position is occupied and advocated despite recognition of the issue’s importance. We discuss the role of policy vacuums and the need for their identification in political economy research.
Teoriseminar: Cyberkonflikt i studiet av internasjonale relasjonar
Max Smeets tar eit nærare blikk på kvar den akademiske litteraturen står for analyse av cyberkonklikt.
Amerikansk cyberstrategi og offensive operasjonar
Korleis ønskjer det amerikanske cyberforsvaret å posisjonere seg i cyberspace?
Y-blokka og Syria
Hva har Y-blokka, kriseloven og Norges Syria-bidrag til felles? NUPI-forsker Minda Holm skriver om Norges sikkerhetspolitikk i Dagsavisen.
Irans kontroversielle innflytelse i Irak
Den siste tiden har Irak befunnet seg i midten av den regionale maktkampen mellom Iran på den ene siden og USA, Israel og Saudi-Arabia på den andre. Hovedårsaken til dette er førstnevntes omfattende innflytelse i landet, som også har vært et sentralt tema under de nylige demonstrasjonene i Irak. Men hva dreier dette seg egentlig om?
Kreml og den liberale idéen
Hvor radikal er egentlig Kremls anti-liberalisme?
Y-blokka og Syria
Hva har Y-blokka, kriseloven og Norges Syria-bidrag til felles?
Analyzing Frenemies: An Arctic repertoire of cooperation and rivalry
Mesteparten av samhandlingen mellom stater skjer et eller annet sted imellom robust, idyllisk og ubestridt fred og full krig. Arktis er ikke noe unntak. Her har intensivt transnasjonalt samarbeid og manifestasjoner av sikkerhetspolitisk rivalisering mellom NATO og Russland utspilt seg i over 30 år i kjølvannet av Den kalde krigen. I denne artikkelen utforsker Elana Wilson Rowe, Forsker 1 på NUPI, hvordan stater i Arktis har balansert måten de praktiserer samarbeid og rivalisering på i et spesielt krevende politisk landskap etter Krim-annekteringen for fem år siden.