Leangkollen Security Conference 2021 | DAY 2 – “Building Resilience to Foreign Interference”
Debatt om digital sikkerhet og påvirkningsoperasjoner
Politique africaine et méditerranéenne de la France : vers une réinvention de l’exceptionnalisme ?
Engasjement i Afrika er fremdeles kjernen i den franske utenrikspolitikken. I løpet av de siste tjue årene har denne politikken gjennomgått betydelige endringer, som ser ut til å bekrefte hypotesen om at en ny form for fansk eksepsjonalisme i Afrika fortsatt er en realitet. Det er ingen hemmelighet at fransk utenrikspolitisk praksis i Afrika har hatt et negativt image knyttet til Françafrique - et negativt ladet konsept som refererer til patronat og korrupte aktiviteter fra franske og afrikanske politiske, økonomiske og militære aktører. Denne utenrikspolitikken synes til å ha bli erstattet en ny tilnmærmingen. Hvordan kan denne karakteriseres? Er den fremdeles et instrument for å styrke fransk eksepsjonalisme, og i så fall hvordan? Er i det hele tatt eksepsjonisme fortsatt et fruktbart konsept for å forstå den franske utenrikspolitikken generelt, og overfor Afrika spesielt?
The EU's comprehensive response to out of area crises: Plugging the capability-expectations gap
Siden EU vedtok en “helhetlig tilnærming” til krisehåndtering i 2013, har EU brukt betydelig tid og energi på å effektivisere tilnærmingen. Nylig har vi også sett et skifte i terminologi fra "omfattende" til "integrert", noe som indikerer en utvidelse av tilnærmingen utover utviklingssikkerhetssammenheng for å omfatte forpliktelsen til synergistisk bruk av alle tilgjengelige verktøy på alle stadier av konfliktsyklusen. Denne endringen anerkjenner også behovet for å overvinne EUs egne juridiske, institusjonelle og budsjettmessige interne / eksterne dikotomier som tidligere har plaget en virkelig tilnærmet tilnærming. Men har denne endringen forbedret Unionens evne til å handle? Med utgangspunkt i institusjonell teori analyserer dette kapittelet hvorvidt EU har den administrative kapasiteten som trengs for å være en effektiv aktør på dette området.
Frankrikes Europa-politikk gir muligheter for Norge
Om man ønsker et EU som evner å verne om verdiene det europeiske samarbeidet bygger på ja, da må EU styrkes. Dette er hovedbudskapet i den nye franske europapolitikken. Og det burde Norge støtte opp under, selv om vi ikke er EU-medlem.
Norway – optimising EU non-membership to maximise mutual European added value
Flere land utenfor EU har samarbeidsavtaler med EU som i ulik grad integrerer dem i europeiske prosjekter etter eget valg. Et av de 'tredje' landene som er mest integrert i EUs aktiviteter og regelverk er Norge. Hva er det som motiverer nordmennene - hvis land lett ville være kvalifisert for EU-medlemskap i alle henseender - til å velge et slikt vidtrekkende samarbeid, uten medbestemmelse i utformingen av de regler og forskrifter de må følge? Pernille Rieker er Forsker I ved norsk utenriskpolitisk institutt med fokus på europeisk integrasjon og europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk. I denne artikkelen forklarer hun hvordan søket etter europeisk merverdi bringer Norge svært nær EU-medlemskap, og hvorfor landet velger ikke å gå lenger.
Climate Change and Security in the Arctic
A new report by the Center for Climate and Security (CCS), an Institute of the Council on Strategic Risks (CSR), together with the Norwegian Institute of International Affairs (NUPI), assesses the security risks posed by a warming climate in the Artcic. The analysis looks at two future warming scenarios (curbed and uncurbed) to project security threats alongside potential environmental changes deemed likely in the High North by 2030. The analysis identifies a number of key climate security risks across both warming scenarios, but notes that the risks are more severe and more likely in an “uncurbed” warming scenario. In a “curbed” scenario in which the world takes rapid action to curb climate change, including by transforming energy use, decarbonizing the global economy, and building international institutions to manage climate risks, the Arctic is likely to see fewer opportunities for severe security risks. The report recommends integrating this climate risk analysis into Arctic planning strategies into the coming years, and avoiding the uncurbed warming scenario. Specifically, the analysis highlights five key findings: 1) A warmer and increasingly navigable Arctic will lead to more commercial, civilian, and military activity, rendering the region more prone to accidents and misunderstandings between major players. 2) Increased commercial activity significantly expands the likelihood of states like Russia and China using civilian and commercial actors as vehicles for strategic positioning, dual-use data collection, and for gray zone operations which may escalate to direct confrontation. 3) The institutions that have helped depoliticize and produce stability in the Arctic for several decades may not have sufficient mandates and authorities, or be resilient enough to withstand new demands resulting from climate change. 4) To manage a more complex operating environment in the Arctic, with ever more state and non-state actors, governments will need an integrated toolbox that includes legal, economic, diplomatic, and military instruments. Robust mechanisms for cooperation and communication with civilian and commercial actors will be particularly useful. 5) States are likely to place higher demands on their military forces in the Arctic, particularly as regards to monitoring, assertions of sovereignty, search and rescue, and other Coast Guard duties given higher levels of overall activity in the region. New climatic realities may also reduce the constraints for force projection in the region. At the same time, over-reliance on military approaches in the region could risk escalating conflicts. To build resilience to the above threats, the report recommends that allied Arctic nations begin to advance the elaboration of a “Military Code of Conduct for Arctic Forces,” or other form of renewed dialogue among regional security actors, to address joint security risks.
Bra med bombefly
Både politikere og forskere har uttrykt bekymring knyttet til deployeringen av amerikanske B1 bombefly på Ørlandet og til alliert aktivitet i våre områder mer generelt. Det er imidlertid dessverre en del synsing og upresisheter i kritikken, noe som er synd gitt hvor viktig sikkerhet er for oss alle.
UN peace operations in a multipolar order: Building peace through the rule of law and bottom-up approaches
FNs fredsoperasjoner trenger en ny fredsbyggende agenda som anerkjenner både konfliktdrivernes grenseoverskridende natur og den nye multipolare globale orden. En slik agenda vil innebære å forkaste den nåværende tilnærmingen til stabiliseringsoperasjoner, men også å forlate liberal fredsbygging slik vi kjenner det fra den unipolare perioden vi er i ferd med å legge bak oss. En mer realistisk agenda vil innebære at FNs fredsoperasjoner prioriterer rettsstaten og tilnærminger nedenfra og opp, og dermed skaper potensialet for å bli omfavnet av et bredere spekter av medlemsland. I denne artikkelen bringer vi liberal fredsbyggingskritikk inn i en diskusjon om den globale orden. Mens liberal fredsbyggingskritikk er forankret i nedenfra og opp-problematisering av internasjonale intervensjoner og viser hva slags fredsbygging som er ønskelig, avslører debattene om den globale ordrens multipolare karakter ovenfra og ned-begrensninger for hva slags fredsbygging som er mulig.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: South Sudan
Flooding and droughts significantly disrupt livelihood patterns and food-security and may result in temporary displacement or longer-term migration. Such shocks exacerbate vulnerabilities and weaken the resilience and adaptive capacity of agriculture-dependent communities; they can heighten competition over natural resources, sometimes leading to cattle raiding and communal conflict. Unpredictable annual variation and extreme weather events, like flooding and droughts, affect pastoralist mobility patterns and routes, and farmers’ agricultural production. These changes may exacerbate tensions between herders and farmers, often in connection with land, grazing, water and communal conflicts. Female-headed households are especially vulnerable to the effects of climate change, as most depend on agriculture to sustain their families, and rely on natural resources like firewood and water. Climate-related livestock losses compound ongoing rivalries, increasing the risk of cattle raiding, which can trigger retaliations, communal conflicts, displacement and the growth of new or existing armed groups.
Hvordan påvirker klimaendringer fred og sikkerhet i Sør-Sudan?
Hvordan påvirker klimaendringer fred og sikkerhet i Sør-Sudan?