International support for the effectiveness of the G5 Sahel Force
At the UN Security Council and in other forums in Africa and Europe, diplomats are debating different options for increasing international support to the G5 Sahel Force. The aim is to enhance its operational capacity and effectiveness to restore stability in the Sahel. Despite the presence of the UN Stabilization Mission in Mali (MINUSMA), the Group of Five Sahel (G5 Sahel) Force, as well as French and European Union missions, the security situation in the Sahel has significantly deteriorated over the last few years.
Education as Activism in the Syrian Civil War
Grasrotmobilisering for utdanning i den syriske borgerkrigen gikk hånd i hånd med ambisjoner om politisk endring. Artikkelen forklarer hvorfor utdanning egner seg til aktivisme under ekstreme forhold.
Afterword: International Organizations and Technologies of Statehood
The afterword discusses the contributions to the symposium by drawing links to cognate fields such as international relations, international law, and organisational studies. It reflects on the many insightful observations and arguments in the different contributions, and points to areas for future research, but also to areas where more extensive engagement with cognate fields may have been warranted.
Performing Statehood through Crises: Citizens, Strangers, Territory
Forskningen på krisehåndtering ser i liten grad på variasjonen i hvordan en og samme aktør bruker ulike verktøy og fremhever ulike sider ved sin identitet avhengig av hva slags krise det er snakk om. I denne artikkelen analyserer Iver Neumann og Ole Jacob Sending hvordan Utenriksdepartementet fremstår som en ulik aktør avhengig av om det er snakk om en sikkerhetskrise, en humanitær krise, eller en sivil krise. Forfatterne reflekterer over hva dette forteller oss om statens (ulike) fasetter og i hvor stor grad tilgjengelige handlingsalternativer avgjør hva slags type stat som trer frem gjennom ulike typer kriser.
Why the Nordic states maintain differentiated foreign policies
Artikkel for forskningsbloggen "Future of Europe".
Lanseringsseminar: 20 år etter 9/11
Konsortium for forsking på terrorisme og internasjonal kriminalitet har gleda av å invitere til lanseringsseminar i samband med utgivinga av fokusnummeret av tidsskriftet Internasjonal Politikk «20 år etter 9/11» redigert av Rita Augestad Knudsen og Ole Martin Stormoen, med bidrag frå Julie Wilhelmsen, Anders Romarheim, Cecilie Hellestveit, Gro Nystuen, Halvard Leira og Benjamin de Carvalho.
Å leve under Taliban
Kva erfaringar har lokalsamfunn med Taliban som leverandørar av tryggleik ? Korleis forløp politireforma i Afghanistan seg før Talibans raske overtaking, og kva slags rolle får politiet under Taliban?
EUs grøne giv – implikasjonar for norsk europapolitikk
Kva implikasjonar vil EUs storsatsing "Green Deal" ha for norsk europapolitikk i dei kommande åra?
EUs grønne giv – implikasjoner for norsk europapolitikk
EU lanserte mot slutten av 2019 European Green Deal. Dette er en klimastrategi for å nå målene i Parisavtalen, men også en økonomisk vekststrategi, og forventes å definere EUs sentrale prioriteringer i årene fremover. Hvordan vil dette påvirke Norge, og norsk europapolitikk? En ny NUPI-rapport, forsøker å gi svar. Norge er tett koblet til EU via EØS avtalen og en lang rekke andre avtaler, herunder Klimaavtalen som definerer rammene for norsk klimapolitikk frem mot 2030. Når EU endrer sine mål og sin virkemåte, så vil dette også påvirke Norge i stor grad. Noen sentrale observasjoner i rapporten er at: • Det er en spenning i Norge mellom energipolitikken i form av fortsatt olje- og gassproduksjon, på den ene siden, og ambisiøse klimamål, på den andre. EUs grønne giv løfter klimapolitikken til politikkens elitedivisjon og kan gjøre det mer krevende å håndtere denne spenningen. Tradisjonelle allierte i EU - som Sverige og Danmark - har f.eks et annet syn på gass som del av løsningen enn det Norge har. • Grønn Giv innebærer at EU utvikler nye regler med potensielt stor betydning for Norge, men det forvaltningsmessige oppsettet for vurdering og håndtering av nye EU regler i Norge er ikke tilpasset en slik økning i volumet på nye regler. • Grønn giv er "sektorovergripende" og trekker EU Kommisjonen i retning av større integrasjon på tvers av ulike saksfelt. Norsk forvaltning er imidlertid definert av et sektor-prinsipp. Dette innebærer en betydelig økning av behovet for koordinering på tvers av ulike departementer og etater i Norge. • Fordi Norge står utenfor EU, har Norge størst mulighet til å påvirke innretting på nye regler og tiltak tidlig i prosessen, gjennom deltakelse i ekspertgrupper i en forberedende fase. Tempoet og omfanget av nye regler som nå utarbeides gjør dette arbeidet krevende. • Grønn giv innebærer en serie med endringer som potensielt griper inn i eksisterende konfliktlinjer i norsk politikk knyttet til EØS og suverenitetsavståelse. • Det er behov for økt kunnskap og dialog mellom forvaltningen, næringslivet, akademia og sivilt samfunn om hvilke muligheter og utfordringer EUs grønne giv innebærer. Et "grønn giv forum" kan være nyttig for å sikre at ulike norske aktører utnytter de muligheter som ligger i EUs grønne giv. • Grønn giv viser at EØS avtalen har sine begrensninger som det sentrale tilkoblingspunktet til EU. En mer institusjonalisert dialog på øverste politiske nivå mellom Norge og EU vil kunne bidra til å bøte på disse utfordringene. Rapporten er finansiert av Utenriksdepartementet.