In the shadow of the virus Varieties of power in the COVID-19 crisis in Venezuela
While all states face massive challenges when responding to COVID-19, some are in a more precarious position than others. In Venezuela, the pandemic arrived at the worst possible time for its citizens. Facing one of the deepest economic crises outside of wartime in recent years, its consequences have spilled over to all aspect of social life.1 However, the timing seems to have suited the leaders of the Venezuelan regime well. Rather than constituting a threat to the stability of a regime that has lost both democratic legitimacy and the capacity to provide services and security, the government of Nicolas Maduro (2013-present) has seemingly managed to consolidate itself after several years of instability. The starting point of the discussion is an apparent paradox: how can a regime with neither legitimacy nor capacity, two commonly invoked criteria for effective crisis management, strengthen itself during a crisis such as that spurred by COVID-19? The brief presents an overview of how the Venezuelan regime has responded to COVID-19, and how the government of Nicolás Maduro has applied different strategies to consolidate a favorable political status quo. It takes as its starting point three concepts, namely “state capacity,” “legitimacy,” and “power,” all of which are frequently upheld as fundamental for understanding the varying ways in which states have responded to the pandemic. It highlights how relative power relations have shifted in recent years, and how the pandemic has contributed to skewing the balance of power further in favor of the Maduro government.
NUPI tildelt finansiering for fem forskningsprosjekter fra Norges forskningsråd
Norges forskningsråd finansierer fem nye NUPI-ledede prosjekter.
Strategic dimension of Russian energy policy
Denne forelesningen var en del av Statkrafts forskningsdag hvor selskapets ansatte skulle få anledning til å fordype seg i forskjellige aspekter av energipolitikk. Hovedtema var å vise hvilken rolle Russlands energiressurser spiller i landets strategiske valg.
The High North, Between Shipping Routes and Militarization Security Challenges to the Arctic - the Norwegian perspective
Kort presentasjon av Russlands strategi i Arktis sett fra et strategisk norsk perspektiv som av en del av diskusjon i panel nr to i webinar organisert av LSE Ideas, NUPI og New Strategic Center som en del av FLANKS-prosjektet
What does Russia want in the High North?
En kort presentasjon av Russlands strategiske målsetninger i Nordområder og Arktis til partnere i FLANKS-prosjektet
Russia’s view of Georgia: a NATO proxy yet again?
Etter Ukraina-krisen, og til tross for en angivelig mer pragmatisk holdning til Russland fra Georgias regjering, fremstiller offisielle uttalelser fra Moskva i stadig større grad Georgia som fiendtlig. Dette kan være et resultat av at Kreml trapper opp en propagandakampanje for å øve press på Georgia, men er også koblet til en økende oppfatning av Georgia som agent for NATO. I tillegg rammes Russlands omfattende retoriske og praktiske støtte til uavhengighet for de to georgiske utbryterrepublikkene Abkhazia og Sør-Ossetia stadig inn som et ‘takk for sist’ med referanse til den fødselshjelp Vesten gav Kosovo. Parallelt med dette russiske synet, er det nesten ingen diplomatisk kontakt mellom Russland og Georgia. Regionale multilaterale rammeverk har blitt dysfunksjonelle, de er gått i stå av polarisering. Tiltagende georgisk integrering med NATO kan innebære en økt risiko for krig. Situasjonen bør avhjelpes gjennom å gjenopprette og styrke direkte bi- og multi-lateral diplomatisk kontakt.
Podcast: Hva skjer med det sikkerhetspolitiske samarbeidet i Norden?
What challenges and opportunities exist for Nordic foreign and secrurity cooperation in the coming years?