Russland landet fallskjermjegere i Arktis: – Ingen har gjort dette før oss
Kommentar om russisk militær aktivitet i Arktis og russiske fallskjermjegeres øvelser i regionen
The Geopolitics of Fish in the Arctic
Climate change and declining sea-ice in the Central Arctic Ocean (CAO) has brought concerns that fish stocks may expand into the high Arctic. While the sub-Arctic seas of the North Pacific and the North Atlantic have abundant fish resources subject to major commercial fisheries for generations, the CAO has little or none. Concerns that fish stocks could expand into the CAO provided the impetus for negotiating the 2018 Agreement to Prevent Unregulated Fishing in the Central Arctic Ocean. This policy brief discusses efforts to address challenges associated with climate change and fish in the Arctic, and makes recommendations for policy action.
Russlandskonferansen 2020: Stormaktene og arktisk politikk
Sett av 10. september i kalenderen og bli med oss på NUPIs årlege Russlandskonferanse – i år i online-format!
Utenrikspolitikken som forsvant i isen
Podkast: Russland, USA og Kina vender blikket nordover. Men nordområdepolitikk ender ofte som lokaldebatt. Hvor er utenrikspolitikken i nord?
Russian Expert and Official Geopolitical Narratives on the Arctic: Decoding Topical and Paradigmatic DNA
Denne artikkelen analyserer nåværende russiske ekspert og offisielle narrativer om Arktis, og plasserer dem i den bredere konteksten av debatten om Russlands rolle i det internasjonale systemet. Ved å kombinere en kritisk geopolitisk tilnærming til studiet av internasjonale relasjoner med bruk av innholdsanalyse, kartlegger vi hvordan strukturelle geopolitiske endringer i Arktis har påvirket russiske narrativer om Arktis. To typer russiske narrativer om Arktis er analysert – disse som det russiske ekspertmiljøet står for, og disse som presenteres i offisielle dokumenter og uttalelser fra medlemmer av den russiske politiske makteliten. I vår analyse av ekspertnarrativer fokuserer vi spesielt på hvilke arktiske temaer som er sentrale i disse narrativer og hvordan disse ekspertnarrativer er påvirket av forskjellige tilnærminger til studier av internasjonale relasjoner (IR). Når vi studerer offisielle narrativer, er vi interessert i å kartlegge hvordan de overlapper med og hvor forskjellige de er fra ekspertnarrativer. Nåværende ekspert og offisielle russiske narrativer om Arktis ser ut til å være påvirket mest av neorealistiske og nyliberale tilnærminger til IR, og det ser ut at det er ingen vesentlige modifikasjoner etter 2014-konflikten, noe som viser en relativt høy grad av narrativ kontinuitet.
Governing the Arctic: The Russian State Commission for Arctic Development and the Forging of a New Domestic Arctic Policy Agenda
Etter at Arktis på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet i stor grad ble ignorert av russiske myndigheter, er nå regionen tilbake på Moskvas agenda. I 2015 opprettet den russiske regjeringen en egen statskommisjon for å sikre effektiv koordinering og implementering av Russlands arktiske strategi. Kommisjonen var ment å tjene som en plattform for koordinering av regjeringens ambisiøse planer for Arktis, for utveksling av informasjon mellom ulike arktiske aktører og for å redusere intern rivalisering mellom ulike statlige aktører og mellom regioner. Med utgangspunkt i en casestudie av Statskommisjon for utvikling av Arktis har denne artikkelen et todelt mål. Først kartlegger den russiske myndigheters planer for utvikling av russisk Arktis, sentrale aktører og prioriteringer og hvilke resultater kommisjonen har oppnådd. Dernest diskuterer den hva denne casestudien kan fortelle oss om politikkutforming og politikkgjennomføring i dagens Russland. Artikkelen finner at selv om regjeringens fornyede fokus på den arktiske sonen har gitt enkelte imponerende resultater, har statskommisjonen i beste fall vært en blandet suksess. Casestudien viser hvordan den russiske regjeringen strever med å komme opp med effektive institusjoner for arktisk styring. Den utbredte oppfatningen av at den russiske styringsmodellen er basert på en strengt hierarkisk "maktvertikal" må dessuten modifiseres. Russlands arktiske politiske agenda er preget av dragkamp og byråkratisk forhaling: selv når Putin intervenerer personlig, kan det være vanskelig å oppnå de ønskede målene.
NUPI@MSC: Et Arktis i endring – hvordan møter vi utfordringene?
Hva betyr den raske temperaturstigningen i Arktis for sikkerhetspolitikken?
A Governance and Risk Inventory for a Changing Arctic
Myndighetspersoner, militære ledere og politiske observatører har påpekt fremveksten av en ny global stormaktsrivalisering mellom USA, Russland og Kina, med en lang rekke implikasjoner. Med dette bakteppet for Arctic Security Roundtable på Munich Security Conference 2020, blir deltakere av rundbordet bedt om å utforske, diskutere og debattere hva dette vil si for det nye globaliserte Arktis. Denne artikkelen - et innspill om arktiske trender, risikoer og institusjoner - gir et nyttig utgangspunkt for diskusjonen. Det er viktig å diskutere arktisk sikkerhet i fora på høyt nivå. Man kan spørre hvorfor vi bør ta oss tid til å diskutere Arktis når regionen preges av et lavt spenningsnivå. Svaret er dette er at det er et nytt hav som åpner seg på grunn av globale klimaendringer. Regionen har en historikk med godt samarbeid om styring og bærekraftig forvaltning av og fred. Poenget med dialog - med vekt på samarbeid, styring, risiko og potensielle tippepunkter - er å sørge for at Arktis ikke havner på den lange listen over globale hot spots. Arctic Security Roundtable på MSC2020 gir en fortrolig ramme for proaktiv og konstruktiv debatt om arktiske sikkerhetsspørsmål.
Japan and Arctic Security
This chapter focuses on what Arctic security means to Japan and how Japan handles the security dimension in its three-spoke approach to the Arctic, involving economic, political, and scientific factors. The chapter begins by addressing the changing understandings of what Arctic security entails. What are the historic and contemporary understandings of Arctic security? It then embarks on a discussion of Japan’s approach to the Arctic demonstrating how security fits in at traditional and nontraditional and national and international levels. How does Japan convey its position as a non-Arctic state concerned about security developments in the Arctic? Analysis is based on recent statements and activities stemming from Japan’s official Arctic Policy (2015), as well as developments in the political, research, and business sectors since 2008. The chapter concludes that, while traditional security issues in the Arctic are not the explicit framing of Japan’s Arctic policy and engagement, they do play an implicit role both on paper and in practice.