The Sahel’s jihadists don’t all govern alike: context matters
Jihadistiske opprørsgrupper i Sahel-regionen skiller seg fra hverandre i måten de styrer på i områdene de kontrollerer. Det er også betydelig variasjon i hvordan underfaksjoner innen samme gruppe styrer lokalt. Jihadister følger ikke strenge ideologiske maler og bruker ikke bare vold for å innføre deres styresett. De tilpasser seg kontinuerlig til den interne politiske dynamikken for makt, samt til eksternt press fra statlige- og ikke-statlige aktører. Måten de styrer på påvirkes også av lokal politikk, sosiale skillelinjer, og konflikt.
Is Somalia’s hunger and homelessness crisis beyond hope?
Stadig flere mennesker i Somalia må forlate hjemmene sine for å flykte fra konflikt og konsekvensene av ekstremvær som har ødelagt levebrødet for bønder. Seniorforsker Andrew E. Yaw Tchie kommenterer.
Russlands Kabul
Kreml har de siste årene pleid tettere kontakt med Taliban.
The Politics of Competence in Global Health: The European Commission’s Global Response to the COVID-19 Pandemic
Europakommisjonen hadde begrensede muligheter til å innføre bindende og effektive tiltak da covid-19-pandemien traff Europa vinteren 2020. Allikevel bidro kommisjonen i bekjempelsen av viruset, både i Europa og globalt. Denne artikkelen undersøker Europakommisjonens globale håndtering av pandemien og diskuterer hvorvidt håndteringen kan føre til at Europakommisjonen i fremtiden kan få en større rolle innenfor globale helsespørsmål.
South Sudan former rebels attend first parliamentary session
Tidligere rebeller i Sør-Sudan møter for første gang i parlamentet, sammen med medlemmer av Salva Kiir's parti. France 24 intervjuer seniorforsker Andrew Yaw Tchie (NUPI) om hvorvidt dette er et godt tegn i retning stabilitet.
Talk Africa: Return of the Taliban
Talibans dramatiske maktovertakelse i Afghanistan har sendt geopolitiske sjokkbølger gjennom mange deler av verden, det afrikanske kontinentet inkludert. Hvordan disseser situasjonen ut for flyktninger og på den humanitære fronten, og er det lærdom å hente for afrikanske land?
Understanding Ad-Hoc Security Intitiatives in Africa
Denne policy brief-en undersøker fremveksten av ‘ad-hoc security initatives’ (ASIs) som en etablert mekanisme for kollektiv sikkerhet. ASIs’ formål er å eliminere trusler fra ikke-statlige væpnede grupper, og fungere på tvers av grensene til de deltakende landene for å muliggjøre oppsporing av slike grupper. ASIs har vokst frem fordi de eksisterende mekanismene i den afrikanske freds- og sikkerhetsarkitekturen (African Peace and Security Architecture/APSA) ikke var spesifikke eller responsive nok til å møte dette behovet. Regional Cooperation Initiative for the Elimination of the Lord’s Resistance Army, Multinational Joint Task Force, og G5 Sahel kan alle kategoriseres som ASIs.
Rethinking South Sudan’s Path to Democracy
Fredsprosessen i Sør-Sudan er i stor grad fortsatt gjenstand for forhandling. Et nytt Sør-Sudan må oppstå gjennom en sivil teknokratisk regjering, men vil kreve at en slik demonterer SPLA/M og endrer hvordan sikkerhetsstyrker kontrollerer staten. Det innebærer også å effektivt håndtere de grunnleggende årsakene til konflikt og en menneske-sentrert tilnærming til et overgangsparlament, som utarbeider en ny grunnlov, avgjør hvilken type føderalisme som er best for landet, og styrker valgkommisjonen på kort og mellomlang sikt.
Covid-19, global handel og medisinsk beredskap
Covid-19 førte i andre kvartal 2020 til det nest største tilbakeslag i verdenshandelen etter andre verdenskrig, men handelsverdien tok seg raskt opp igjen, til normalt nivå ved årsskiftet. Epidemien rammet sektorene ulikt, med et kraftig tilbakeslag for olje, industri- og investeringsvarer, mens handelen med mat og legemidler ble opprettholdt og handelen med smitteverns- og medisinsk utstyr eksploderte. Covid-19 rammet via oljeprisen norsk eksport mer enn importen, og raderte ut handelsoverskuddet. Under krisen i 2020 leverte Kina økningen i smittevernsutstyr, mens Vest-Europa leverte legemidlene. Vest-Europa står for ¾ av verdens eksport av legemidler, og for Norge er handel med Europa en del av beredskapen. Under krisen i 2020 dro Norge nytte av europeisk samarbeid gjennom åpne grenser for handel, felles godkjenning av medisiner, og tilgang til vaksiner. Mange land innførte eksportrestriksjoner for medisinske varer; India også for legemidler, med forsyningskrise i Norge for enkelte preparater. Global fordeling av vaksiner blir en ny test for verdenshandelen, og Norge bidrar finansielt. Globalisering av verdikjedene for avpatenterte medisiner (generika) har de siste årene ført til hyppigere legemiddelmangel, uavhengig av koronakrisen.
Georgia’s Europeanization challenged from within: Domestic foreign policy discourses and increasing polarization
Georgias utenrikspolitikk, spesielt implementeringen av internasjonale avtaler, kan best forstås i kontekst av en innenlandsk strid mellom ulike utenrikspolitiske synspunkter.