Climate, Peace and Security Fact Sheet: Colombia
I sitt nye faktaarket utforsker forskere fra NUPI og SIPRIs Climate-related peace and Security Risk prosjekt sammenhengen mellom klimaendringer og sikkerhet i Colombia.
Klima, fred og sikkerhet i Colombia
Norge må se det nye EU
I denne kronikken presenterer Svendsen og Riddervold de nyeste utviklingstrekkene i EU, særlig knyttet til helsepolitikk. Forfatterne presenterer og diskuterer begrepet strategisk autonomi og argumenterer for at den norske europadebatten i større grad må basere seg på nettopp dette begrepet.
The Politics of Third Countries in EU Security and Defence: Norway, Brexit and Beyond
I denne boken undersøker Øyvind Svendsen utviklingen i EUs forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeid med såkalte tredjeland, land som ikke er med i EU. Dette handler særlig om Storbritannia som har gått ut av samarbeidet, og Svendsen viser hvordan type avtaler og dynamikker som er tenkelige på dette området ved å sammenligne brexit og utfallet av den prosessen med Norges forsvars- og sikkerhetspolitiske forhold til EU de siste 25 årene. For å bidra til debatten omkring tredjelandstiknytning til EUs politikk byr boken både på et teoretisk rammeverk og empirisk analyse. Boken er i så måte av interesse både for forskere, beslutningstagere og et bredere publikum med interesse for feltet.
Theorizing Public Performances for International Negotiations
I denne artikkelen undersøker Øyvind Svendsen hvordan myndighetspersoner i stadig større grad bruker offentlige og digitale kanaler som et ledd i internasjonale forhandlinger. Forhandlinger blir ofte sett på som noe hemmelig som foregår bak lukkede dører, men Svendsen bygger en teori som kan forklare hvordan disse forhandlingene blir offentlig tilgjengelige i en stadig mer digitalisert hverdag. For å vise hvordan dette utspiller seg i praksis, viser artikkelen hvordan sluttfasen av brexit-forhandlingene langt på vei også foregikk på Twitter.
Liberal halvtime: En lang samtale med Julie Wilhelmsen om Russland
I episode 343 av Liberal halvtime, som er en podkast fra tankesmien Civita, er NUPI-forsker Julie Wilhelmsen gjest. Sammen med programleder Eirik Løkke snakker hun blant annet om: Når og hvordan hun ble interessert i Russland. Hvordan har det verdt å formidle/kommentere krigen i et polarisert ordskifte? Hvordan har Russland utviklet seg under Putin? Er Putin den samme nå som da han overtok? Hvordan vil hun beskrive dagens Russland? Hvordan skal man forstå Putins invasjon av Ukraina? I hvilken grad kan vi stole på det som det russiske regimet sier og skriver? I hvilken grad har NATO/Vesten "skyld" i den russiske atferden? Hva tror Wilhelmsen om krigen i Ukraina videre? Og hva bør være Vestens tilnærming? Er krigen mellom Ukraina og Russland først og fremst en geografisk konflikt - eller er det også en krig om demokratiets fremtid i Europa?
Recalibration of Norway's development aid to Africa based on Africa's agricultural response measures to the Ukraine war
As the world grapples with the fallout from the Russian invasion of Ukraine, an adage comes to mind: In every crisis, there is an opportunity.
Etter bruddet - hvor går Storbritannia post Brexit?
Hvor går veien videre for Storbritannia? Finnes det «en tredje vei», mer eller mindre fristilt fra EU og EØS-lignende avtaler, som sikrer at både hennen i gata, bedriftseieren og politikerne finner fram til mer stabile løsninger som sikrer forsoning, framtidsoptimisme og en gjenreist fordums stolthet for den kulturelt sett så store og rike øystaten i vest? For å bruke den britiske journalisten David Goodharths begrepspar somewheres og anywheres, i senere tid ofte brukt for å forklare grunnleggende motsetninger i befolkningen, kan man si at den tidvis aggressive motstanden mot Brussel tilsynelatende kom ingensteds fra. Det er på mange måter denne delen av Storbritannia Yohan Shanmugaratnam har beskrevet i sin kritikerroste og prisvinnende bok «Bruddet», som gir et unikt bilde av situasjonen sett fra «bakken» i England. Shanmugaratnam møter forfatter Øyvind Bratberg, i år aktuell med «Falmet fløyel i London», samt en av Norges fremste kapasiteter på temaet Brexit i Kristin Haugevik fra NUPI. Samtalen ledes av journalist Ina Gundersen. Arrangeres i samarbeid mellom Kapittel og Kåkå Kverulantkatedralen.
The Ukraine war and the NATO responses in the Baltic and the High North regions
24. mars møttes NATOs regjeringssjefer i Brussel. for å diskutere krigen i Ukraina. Seniorforsker Karsten Friis snakker i denne podkasten, som er spilt inn et par dager før møtet, med NATO-general General Jörg Vollmer (Commander of Allied Joint Force Command Brunssum) og generalløytnant Yngve Odlo (sjef for Forsvarets operative hovedkvarter) om utfordringene Russland representerer i Baltikum og Nordområdene, og hvordan NATO og Norge best kan svare.
Keeping up with the emerging European Defence Union: synchronising third country participation
Years of underspending combined with off-the-shelf weapons deliveries to support the Ukrainian armed forces has confronted EU countries with a threefold challenge: to replenish stockpiles; replace obsolete Soviet era equipment; and reinforce the innovation of new capabilities. As a matter of urgency, member states have dramatically increased their defence spending, while the EU institutions have proposed a raft of new policy instruments to invest, develop and procure in a joined-up manner. There is now a serious opportunity for member states to meet old and new pledges by overhauling the EU’s defence industrial and innovation regime. But they shouldn’t do so in splendid isolation. The direct involvement of third countries will be necessary to coordinate priorities, foster the transfer of technology and materials, screen for investments by strategic rivals, and monitor the end-use of military capabilities developed across value chains. EU rules and conditions for third country participation in defence industrial and technological cooperation should be developed in such way so as not to signal to the US, Canada, Norway, Japan and other allies and like-minded countries that their companies are no longer welcome on the EU’s emerging single defence market. To suggest otherwise would neither be good for the future competitiveness of the European industry nor for the protection of the EU’s security interests.