Arrangement
Webinar: Europas grøne skifte – moglegheiter og hindringar for samarbeid mellom Noreg og EU
I desember 2019 presenterte Europakommisjonen «European Green Deal» - på norsk Europas grøne giv. Sidan den gong har detaljane i satsinga blitt operasjonalisert, og i juli i fjor blei ho følgt opp med ei rekkje forslag som er kjend som FitFor55-pakken. Europas grøne giv representerer ikkje berre eit nytt kapittel i EUs strev etter å halde oppe ei leiande rolle innan klima globalt. Den er også den mest omfattande berekraftsstrategien som unionen nokosinne har skapt, og strekkjer seg på tvers av område og sektorar som tidlegare ikkje blei målte på miljø- og klimaindikatorar.
Likevel demonstrerer både covid-19-pandemien og Russlands invasjon av Ukraina med etterfølgjande kriser på ulike område kor vanskeleg det er å setje ein så ambisiøs strategi ut i livet. Spørsmål om EUs «strategiske autonomi», som ein gong var ein diskusjon som handla om tryggingsfeltet, blir no også reist i tilknyting til det grøne skiftet.
Noregs plass i alt dette er viktig, men også uklar. Dagen før Russlands invasjon av Ukraina annonserte statsminister Jonas Gahr Støre og Europakommisjonens president Ursula von der Leyen ein grøn allianse mellom Eu og Noreg («EU-Norway Green Alliance»). Eit partnarskap med Noreg blir også nemnt i nyleg kommunikasjon om EUs eksterne energiengasjement.
I kva grad er Noreg eit viktig element i kommisjonsvisjonen om eit grønt skifte under den grøne given i unionen? I kva sektorar utover olje og gass er Noregs bidrag forventa og velkomne? Og kva hinder kan dette partnarskapet risikere å møte på fordi Noreg ikkje er medlem i EU? Dette er nokre av spørsmåla vi diskuterer på dette webinaret.
Webinaret blir arrangert som del av forskingsprosjektet Noreg og Europa mot 2030, og NUPIs seminarserie om klima og energi.
Bidragsytere
Ordstyrer
Relaterte publikasjoner
EUs grønne giv – implikasjoner for norsk europapolitikk
EU lanserte mot slutten av 2019 European Green Deal. Dette er en klimastrategi for å nå målene i Parisavtalen, men også en økonomisk vekststrategi, og forventes å definere EUs sentrale prioriteringer i årene fremover. Hvordan vil dette påvirke Norge, og norsk europapolitikk? En ny NUPI-rapport, forsøker å gi svar. Norge er tett koblet til EU via EØS avtalen og en lang rekke andre avtaler, herunder Klimaavtalen som definerer rammene for norsk klimapolitikk frem mot 2030. Når EU endrer sine mål og sin virkemåte, så vil dette også påvirke Norge i stor grad. Noen sentrale observasjoner i rapporten er at: • Det er en spenning i Norge mellom energipolitikken i form av fortsatt olje- og gassproduksjon, på den ene siden, og ambisiøse klimamål, på den andre. EUs grønne giv løfter klimapolitikken til politikkens elitedivisjon og kan gjøre det mer krevende å håndtere denne spenningen. Tradisjonelle allierte i EU - som Sverige og Danmark - har f.eks et annet syn på gass som del av løsningen enn det Norge har. • Grønn Giv innebærer at EU utvikler nye regler med potensielt stor betydning for Norge, men det forvaltningsmessige oppsettet for vurdering og håndtering av nye EU regler i Norge er ikke tilpasset en slik økning i volumet på nye regler. • Grønn giv er "sektorovergripende" og trekker EU Kommisjonen i retning av større integrasjon på tvers av ulike saksfelt. Norsk forvaltning er imidlertid definert av et sektor-prinsipp. Dette innebærer en betydelig økning av behovet for koordinering på tvers av ulike departementer og etater i Norge. • Fordi Norge står utenfor EU, har Norge størst mulighet til å påvirke innretting på nye regler og tiltak tidlig i prosessen, gjennom deltakelse i ekspertgrupper i en forberedende fase. Tempoet og omfanget av nye regler som nå utarbeides gjør dette arbeidet krevende. • Grønn giv innebærer en serie med endringer som potensielt griper inn i eksisterende konfliktlinjer i norsk politikk knyttet til EØS og suverenitetsavståelse. • Det er behov for økt kunnskap og dialog mellom forvaltningen, næringslivet, akademia og sivilt samfunn om hvilke muligheter og utfordringer EUs grønne giv innebærer. Et "grønn giv forum" kan være nyttig for å sikre at ulike norske aktører utnytter de muligheter som ligger i EUs grønne giv. • Grønn giv viser at EØS avtalen har sine begrensninger som det sentrale tilkoblingspunktet til EU. En mer institusjonalisert dialog på øverste politiske nivå mellom Norge og EU vil kunne bidra til å bøte på disse utfordringene. Rapporten er finansiert av Utenriksdepartementet.
Relaterte prosjekter
Norge og EU mot 2030
Dette prosjektet ser nærmere på utviklingen på viktige områder i forholdet mellom Norge og EU mot 2030....