Geir Flikke: Russlands rebeller: Protest og reaksjon i Putins Russland (2011–2020)
Based on a review of extensive source material, Geir Flikke describes how Alexei Navalny has gradually evolved into becoming one of the Russian opposition’s top profiles, a process that culminated in Navalny's (failed) campaign to be registered as a candidate in the 2018 presidential election. Flikke provides an in-depth and detailed review of strategies, slogans and protest repertoire. Both "rebels" and the regime are increasingly using creative methods – the opposition to reach their target audience, the authorities to stifle all attempts at what is often referred to as a potential "color revolution".
Education as Activism in the Syrian Civil War
The Syrian Civil War has witnessed grassroots mobilization for education combined with agendas of political resistance. The article explains why education lends itself to activism in the face of extreme adversity.
Why the Nordic states maintain differentiated foreign policies
Nordic governments frequently broadcast their ambition to do more together on the international stage. In this blog post, Kristin Haugevik and Ole Jacob Sending explain why we still shouldn’t expect to see any profound increase in joint Nordic foreign policy positions and actions – and especially not when it comes to relations with greater powers.
Living with the Taliban?
How do local communities experience the Taliban vis a vis questions of security? What did the police reform look like before the Taliban takeover, and will there be a role for the police under Taliban?
Africa-Europe Dialogue on sustaining multilateral cooperation in support of Sudan’s peace process
EUs grønne giv – implikasjoner for norsk europapolitikk
EU lanserte mot slutten av 2019 European Green Deal. Dette er en klimastrategi for å nå målene i Parisavtalen, men også en økonomisk vekststrategi, og forventes å definere EUs sentrale prioriteringer i årene fremover. Hvordan vil dette påvirke Norge, og norsk europapolitikk? En ny NUPI-rapport, forsøker å gi svar. Norge er tett koblet til EU via EØS avtalen og en lang rekke andre avtaler, herunder Klimaavtalen som definerer rammene for norsk klimapolitikk frem mot 2030. Når EU endrer sine mål og sin virkemåte, så vil dette også påvirke Norge i stor grad. Noen sentrale observasjoner i rapporten er at: • Det er en spenning i Norge mellom energipolitikken i form av fortsatt olje- og gassproduksjon, på den ene siden, og ambisiøse klimamål, på den andre. EUs grønne giv løfter klimapolitikken til politikkens elitedivisjon og kan gjøre det mer krevende å håndtere denne spenningen. Tradisjonelle allierte i EU - som Sverige og Danmark - har f.eks et annet syn på gass som del av løsningen enn det Norge har. • Grønn Giv innebærer at EU utvikler nye regler med potensielt stor betydning for Norge, men det forvaltningsmessige oppsettet for vurdering og håndtering av nye EU regler i Norge er ikke tilpasset en slik økning i volumet på nye regler. • Grønn giv er "sektorovergripende" og trekker EU Kommisjonen i retning av større integrasjon på tvers av ulike saksfelt. Norsk forvaltning er imidlertid definert av et sektor-prinsipp. Dette innebærer en betydelig økning av behovet for koordinering på tvers av ulike departementer og etater i Norge. • Fordi Norge står utenfor EU, har Norge størst mulighet til å påvirke innretting på nye regler og tiltak tidlig i prosessen, gjennom deltakelse i ekspertgrupper i en forberedende fase. Tempoet og omfanget av nye regler som nå utarbeides gjør dette arbeidet krevende. • Grønn giv innebærer en serie med endringer som potensielt griper inn i eksisterende konfliktlinjer i norsk politikk knyttet til EØS og suverenitetsavståelse. • Det er behov for økt kunnskap og dialog mellom forvaltningen, næringslivet, akademia og sivilt samfunn om hvilke muligheter og utfordringer EUs grønne giv innebærer. Et "grønn giv forum" kan være nyttig for å sikre at ulike norske aktører utnytter de muligheter som ligger i EUs grønne giv. • Grønn giv viser at EØS avtalen har sine begrensninger som det sentrale tilkoblingspunktet til EU. En mer institusjonalisert dialog på øverste politiske nivå mellom Norge og EU vil kunne bidra til å bøte på disse utfordringene. Rapporten er finansiert av Utenriksdepartementet.
The 2021 Parliamentary Elections as a Window into Russian Politics
The 2021 September State Duma elections are occurring in an atmosphere of rising repressions against political opposition activists in Russia. Popular anti-Kremlin candidates are not allowed to run. Can elections still play a role in the legitimation strategy of the regime when the popular choice is so limited?
Education Activism in the Syrian Civil War:Resisting by Persisting
This article analyzes education activists’ resilience in emergencies, building on life story interviews with Syrians who engaged in civil society initiatives for schooling in the aftermath of the 2011 uprising. It investigates the meaning that education acquires under extreme adversity and how it inspires individuals to act. Finding that these activists think of education as a means to resist authoritarianism and transform society, the article brings the change agendas of local education actors to the fore. It concludes that resilience can be the extension of political purpose. The article conceptualizes education as a vehicle of resistance, foregrounding how temporal projections enable individuals to maintain belief in their capability to enact changes. The activists make connections between their own experiences in school, thoughts about the future, and the reasons they mobilize for education. Working with time is a potent enabler when, objectively, the situation is deteriorating.
Protection of critical infrastructure in Norway and the three Baltic states: similarities and differences
The issue of protection of critical infrastructure has been put higher on the national and international agendas by several recent international and national developments.
WEBINAR: Increased Migration through the Eastern European Route – new dilemmas for the EU
On the border between Poland and Belarus we now see a new phenomenon: the use of migrants as a political tool in a state's foreign policy.