Differentiated Defence Integration Under French Leadership
Studies dealing with EU security and defence policy tend to focus exclusively on what is formally included in the Union’s Common Security and Defence Policy (CSDP). Other initiatives taken outside this framework are frequently seen potentially undermining the development of EU defence – even when the intention is to strengthen defence capacity. This has been the case with the various initiatives taken within or closely linked to the North Atlantic Treaty Organization (NATO), as well as the recent French approach involving the European Intervention Initiative (EI2). An alternative perspective is to see these as integrated parts of a more flexible and differentiated European security framework where all these initiatives combined contribute to strengthening European defence capacity. Building on the argument presented in the introduction to this Special Issue, this article argues that France, as a leader in promoting ‘l’Europe de la défense’, has been instrumental in promoting this differentiated approach to European defence integration, especially under the Macron presidency.
Differentiated Integration and Europe’s Global Role: A Conceptual Framework
In a time of global challenges, rising geopolitical tensions and a weakening of the traditional trans-Atlantic security community, we can expect pressures for Europe to play a more important role in the world. Various initiatives have been taken to strengthen the role of the European Union (EU), but there are also tendencies towards a more complex European governance structure in the making, characterized by a combination of both EU and non-EU (but still European) initiatives. This introductory article presents a framework for studying a European role that includes initiatives taken within and outside the EU framework, but closely interlinked, indicating that the concept of differentiated integration (DI) may help to clarify Europe’s role in a changing and volatile global context.
Studying Nuclear Storytelling: How Britain Makes Its Bomb Make Sense
Afghanistan, Taliban and migration
What will be the consequences of Taliban's takeover in Afghanistan with regards to migration?
Africa-Europe Dialogue on sustaining multilateral cooperation in support of Sudan’s peace process
EUs grønne giv – implikasjoner for norsk europapolitikk
EU lanserte mot slutten av 2019 European Green Deal. Dette er en klimastrategi for å nå målene i Parisavtalen, men også en økonomisk vekststrategi, og forventes å definere EUs sentrale prioriteringer i årene fremover. Hvordan vil dette påvirke Norge, og norsk europapolitikk? En ny NUPI-rapport, forsøker å gi svar. Norge er tett koblet til EU via EØS avtalen og en lang rekke andre avtaler, herunder Klimaavtalen som definerer rammene for norsk klimapolitikk frem mot 2030. Når EU endrer sine mål og sin virkemåte, så vil dette også påvirke Norge i stor grad. Noen sentrale observasjoner i rapporten er at: • Det er en spenning i Norge mellom energipolitikken i form av fortsatt olje- og gassproduksjon, på den ene siden, og ambisiøse klimamål, på den andre. EUs grønne giv løfter klimapolitikken til politikkens elitedivisjon og kan gjøre det mer krevende å håndtere denne spenningen. Tradisjonelle allierte i EU - som Sverige og Danmark - har f.eks et annet syn på gass som del av løsningen enn det Norge har. • Grønn Giv innebærer at EU utvikler nye regler med potensielt stor betydning for Norge, men det forvaltningsmessige oppsettet for vurdering og håndtering av nye EU regler i Norge er ikke tilpasset en slik økning i volumet på nye regler. • Grønn giv er "sektorovergripende" og trekker EU Kommisjonen i retning av større integrasjon på tvers av ulike saksfelt. Norsk forvaltning er imidlertid definert av et sektor-prinsipp. Dette innebærer en betydelig økning av behovet for koordinering på tvers av ulike departementer og etater i Norge. • Fordi Norge står utenfor EU, har Norge størst mulighet til å påvirke innretting på nye regler og tiltak tidlig i prosessen, gjennom deltakelse i ekspertgrupper i en forberedende fase. Tempoet og omfanget av nye regler som nå utarbeides gjør dette arbeidet krevende. • Grønn giv innebærer en serie med endringer som potensielt griper inn i eksisterende konfliktlinjer i norsk politikk knyttet til EØS og suverenitetsavståelse. • Det er behov for økt kunnskap og dialog mellom forvaltningen, næringslivet, akademia og sivilt samfunn om hvilke muligheter og utfordringer EUs grønne giv innebærer. Et "grønn giv forum" kan være nyttig for å sikre at ulike norske aktører utnytter de muligheter som ligger i EUs grønne giv. • Grønn giv viser at EØS avtalen har sine begrensninger som det sentrale tilkoblingspunktet til EU. En mer institusjonalisert dialog på øverste politiske nivå mellom Norge og EU vil kunne bidra til å bøte på disse utfordringene. Rapporten er finansiert av Utenriksdepartementet.
Protection of critical infrastructure in Norway and the three Baltic states: similarities and differences
The issue of protection of critical infrastructure has been put higher on the national and international agendas by several recent international and national developments.
WEBINAR: Increased Migration through the Eastern European Route – new dilemmas for the EU
On the border between Poland and Belarus we now see a new phenomenon: the use of migrants as a political tool in a state's foreign policy.
Energy Governance for Sustainable Development (ENERGO)
ENERGO aims at the advancement of scientific evidence-based mutual knowledge development in the fields of energy economics and policies, governance, and sustainable development....