Publications
Grand Bassa and the 50/50 tax pilot: “A brilliant idea, but…”
This research note examines the implementation of property tax in Liberia. Based on original fieldwork data, the note analyses taxpayers' perceptions of the new tax system in the light of their experiences with public services, development projects and the political system.
The Arctic Barometer: Measuring Expert Predictions on the Arctic Region
Making predictions in a highly uncertain environment is always a hazardous enterprise. Confronted with global warming, the future of the Arctic region has been often debated, both in terms of the scope and the speed of expected changes, including the future of resource development, the opening of shipping routes, and the evolution of multilateral fora. These predictions have come from different sources: governments through different policy papers and statements, the media, civil society, and academics, to name but a few. It can be difficult to account for this vast and diverse array of predictions, considering that each actor has interests to promote. We decided to develop a survey asking different actors to make predictions about possible Arctic geopolitical developments. Instead of letting individuals make their own predictions on the topic of their choice, we selected plausible scenarios and prompted respondents to evaluate if these developments were likely or unlikely to happen. Scenarios were developed to be both visible and concrete: we can evaluate if the scenario unfolded or not during a certain time period. For example, we can observe if Russia violated the airspace of another Arctic state, if Greenland reached state sovereignty, or if the U.S. deployed a freedom of navigation operations in the Arctic region. In total, our scenarios covered two dimensions: governance and security. On governance, potential developments around diplomatic initiatives or multilateral cooperation were tested. On security, the possibility of military conflict in the region or of military intrusions were considered. Two main objectives justified this approach. First, we wanted to evaluate if experts were correct in their predictions. Related to this, we were curious to know which type of issues caused incorrect assessments. Second, we repeated the same scenarios in multiple waves: the objective was to analyze if specific geopolitical developments occurring between waves would change predictions, moving the needle on experts’ predictions
Stuxnet - et paradigmeskifte?
More than a decade after Stuxnet was made publicly known, it remains the most vigorous example of a cyber attack causing both serious kinetic damage and as means to assert political pressure. Based on an analysis of the operation and its aftermath, this chapter argues that Stuxnet represents a paradigm shift. In view of advancements made to develop offensive and defensive cyber capabilities, particularly in the US, Israel and Iran, the shift refers to how states understand and use cyber capabilities during times of conflict. We illustrate how cyber operations can in certain contexts function as a supplement between diplomacy and the use of military means, but also in some cases as a substitute for conventional military force. The article is in Norwegian.
Review of Transnational Lawmaking Coalitions for Human Rights
A strong contribution to international studies’ scientific ontology of human rights processes, Transnational Lawmaking Coalitions in Human Rights illuminates and dissects a hitherto underappreciated but influential process through which non-state actors influence the interpretation and thus implementation of human rights law. Indeed, getting down among the weeds of human rights treaty bodies’ lawmaking processes, Reiners emerges with a compelling account of how an informal, important if transient, actor, she calls Transnational Lawmaking Coalitions (TLCs), clarifies human rights law and thereby structure states’ human rights obligations through drafting general comments. Operating across the boundaries of inter-governmental organizations, Reiners documents how TLCs emerge out of the “opportunity structure” generated by the recurring need to clarify human rights law and the chronic underfunding of human rights treaty expert bodies (p. 55). Composing of at least one of the treaty body’s appointed expert members, we have a case of TLC when members of the expert body then reach outside to utilize expertise within their professional networks for drafting a general comment. According to Reiners, working outside formal processes, these expert networks conduct their work on a shoestring budget lubricated primarily with the social capital, professional recognition, and moral conviction (p. 57). While lacking formalized processes for engaging with stakeholders, TLCs nonetheless render what can become authoritative new human rights interpretations, largely beyond the purvey or at least the direct influence of the state parties (pp. 22–4). As Reiners put it, TLCs “emerge from” and “operate through” the formal bodies but are not formal institutional entities themselves nor directly employed by state parties (p. 46). In this way, TLCs can be understood as exploiting a loophole in the human rights architecture through which non-state actors can bypass deadlocked formal treaty-making processes (p. 142–3).
Verden vil til Arktis – hva vil vi?
Denne rapporten er et sammendrag av Utenriksdepartementets Respons-konferanse som ble avholdt i samarbeid med UiT den 13. mai 2024. Konferansen startet med åpningsinnlegg fra UiT-rektor Dag Rune Olsen og Tromsøs ordfører Gunnar Wilhelmsen, samt en tale fra Utenriksminister Espen Barth Eide. Etter dette fulgte tre bolker med talere som ga ulike analyser av og innspill til norsk utenrikspolitikk. I del 1 – Arktis møter verden – deltok Camilla Brekke, Stian Bones, Morten Høglund, Gunn-Britt Retter, Luna Drecker, Gøril Johansen og Odd Emil Ingebrigtsen. I del 2 – Russland i ny arktisk sikkerhetspolitisk kontekst – innledet statssekretær Eivind Vad Petersson fra Utenriksdepartementet. Deretter bidro Kari Aga Myklebost, Arild Moe, Julie Wilhelmsen, Hans-Jacob Bønå og Terje Aunevik med analyser. Siste bolk – Samarbeid i nord – militært og sivilt – ble åpnet med innlegg fra statssekretær i kommunal- og distriktsdepartementet Sigrun Wiggen Prestbakmo og Sjef Hæren, Generalmajor Lars S. Lervik. Deretter deltok Carina Sammeli, Dan Koivulaasko, Gunnhild Hoogensen Gjørv, Nils-Ole Foshaug, Njord Wegge og Petter Bjørkli i debatt, før Utenriksministeren avrundet seminaret med å svare på spørsmål fra publikum. Moderator for dagen var Jan-Gunnar Winther. Resten av denne rapporten er en sammenstilling av de viktigste budskapene som ble fremført i seminarets ulike bolker.
«Møte med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og utenriksminister Anniken Huitfeldt»
Den norske Atlanterhavskomité og Utenriksdepartementet inviterte til foredrag og samtale med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og utenriksminister Anniken Huitfeldt i Gamle Logen. Anledningen var NATOs uformelle utenriksministermøte som fant sted i Oslo den samme uken. Invitasjonsteksten reiste følgende overordnede spørsmål: Hva står på spill for transatlantisk og norsk sikkerhet i en verden preget av stormaktsrivalisering og krig? Hvilken virkning vil Finlands og Sveriges NATO-medlemskap ha for Norges nærområder og for NATO som helhet? Hvordan skal vi verne om vestlige, demokratiske verdier i møte med stadig flere autoritære krefter som finner sammen i et tettere og mer forpliktende samarbeid? Arrangementet startet med korte innledninger fra Huitfeldt og Stoltenberg, etterfulgt av panelsamtale ledet av Kate Hansen Bundt. Til sist fikk Halvor Tjønn (frilansjournalist), Robin Allers (IFS) og Karsten Friis (NUPI) stille forberedte spørsmål fra salen.
Utviklingspolitikk ved et veiskille
RESPONS-prosjektets tredje arrangement var en del av hovedprogrammet i Arendalsuka, med Utenriksdepartementet og Arendalsuka som arrangører. Seminaret ble streamet. Invitasjonsteksten reiste tre overordnede spørsmål: 1. Hvordan brukes utviklingspolitikken i det geopolitiske spillet? 2. Hva skjer på utviklingsfeltet når den globale tilliten er under press? 3. Kan Norge holde fast ved et langsiktig perspektiv – i en tid preget av stor endring? Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) innledet, etterfulgt av debatt mellom Tvinnereim, Dagfinn Høybråten (generalsekretær, Kirkens Nødhjelp), Ole Jacob Sending (forskningssjef, NUPI), Hedda Bryn Langemyr (daglig leder, UTSYN) og Christian Tybring-Gjedde (stortingsrepresentant, FrP). Ordstyrer var utenrikssjournalist Tove Gravdal.
Responskonferansen: Norsk utenrikspolitikk for en ny tid
Dette notatet er et sammendrag av Utenriksdepartementets Respons-konferanse som ble avholdt på Høgskolen i Innlandets campus på Lillehammer. Konferansen hadde et variert program som inneholdt åpningsinnlegg fra utenriksminister Anniken Huitfeldt, spørsmål til utenriksministeren fra Innlandets befolkning via en digital løsning, en lenestolsamtale og innlegg fra Knut Storberget (leder av Forsvarskommisjonen), Kristian Berg Harpviken (Forsker 1 ved PRIO), Gregory Ferguson-Cradler (førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet) og Marianne Riddervold (professor ved Høgskolen i Innlandet).
Klima, miljø, energi og teknologi
Dette notatet er et sammendrag av RESPONS-prosjektet heldagskonferanse på NTNU i Trondheim 15. november 2023.
Global orden og demokratiske verdier i en tid med maktforskyvning og stormaktrivalisering
Dette notatet er et sammendrag av Utenriksdepartementets Respons-konferanse som ble avholdt i Universitetsaulaen ved Universitetet i Bergen den 13. februar 2024. Konferansen hadde et program som inneholdt åpningsinnlegg fra UiB-rektor Margareth Hagen og utenriksminister Espen Barth Eide og tre påfølgende programposter. I den første ga Kyle Marquardt, Jonas Linde og Sirianne Dahlum en forskningsbasert innføring i status for demokratiet som styreform nasjonalt og internasjonalt. Deretter deltok fem UiB-forskere i et panel som diskuterte hvilke utviklingstrekk som legger press på demokratiet og den rettstyrte globale ordenen, samt hvordan utfordringene kan imøtekommes. Disse forskerne var Rune Jansen-Hagen, Marry-Anne Karlsen, Esperanza Diaz, Liliia Oprysk og Eirik Holmøyvik. Dagens siste panel var også et forskertungt panel som satte Norges mulige rolle i å støtte opp om demokratiet globalt i sentrum. Der deltok Berkay Alica, Leiv Marsteintredet, Carlo Koos, Julia Christine Marinaccio og Gunnar Grendstad. Siri Kleiven Strøm var moderator gjennom hele dagen.