Researcher
Ole Martin Stormoen
Contactinfo and files
Summary
Ole Martin Stormoen is a doctoral research fellow associated with NUPI's Research group on security and defence and has previously been a research assistant and coordinator for the Consortium for Research on Terrorism and International Crime.
Stormoen's PhD maps and analyzes Norwegian strategic culture and examines how strategic culture changes, and the mechanisms through which change occur. He has published work on Norwegian defense strategy and US-Norwegian military relations. In addition to defense, security and foreign policy, his research interests are causes of political violence, terrorism and extremism, with a main focus on jihadism, and various countermeasures against these.
He has a master's degree in Peace and Conflict Studies from the University of Oslo where he has also studied Arabic and Middle Eastern studies. He has worked at NUPI since 2018, with prior work experience from The Norwegian Military Academy and the Norwegian Armed Forces (KFOR)
Expertise
Aktivitet
Filter
Clear all filtersPolish-Norwegian Perceptions and Interactions
This working paper, which is one of deliverables of the NORPOLFACTOR project, maps mutual perceptions of Poland in Norway and Norway in Poland, the basic ideas informing their approaches to security-related challenges caused by their location in Russia’s neighbourhood as well as what could be termed as areas of cooperation and points of contention in their cooperation on addressing various security related challenges in the context of the ongoing war in Ukraine.
Fra arkivet: 20 år etter 11. september
Vi ser nærmere på utviklingen de 20 årene som har gått etter 11. september 2001.Dette er et opptak av et NUPI-seminar som ble holdt i regi av Kons...
Heimevernet og forsvaret av Norge: Skjerpet trusselbilde, uforløst potensial
I forsvaret av Norge er Heimevernet (HV) en vital del av grunnmuren. Styrken er Forsvarets største, geografisk mest spredte, og har samtidig ansvaret for det bredeste spekteret av oppgaver – i fred, krise og væpnet konflikt. HV leverer mye effekt – og har et uutnyttet potensial til å levere enda mer – for en relativt sett billig penge. Likevel har styrkens andel av Forsvarssektorens samlede driftsbudsjett falt, fra 3,8 % i 2015, til 3,1 % i budsjettet for 2024 – en mulig indikasjon på at styrken ikke er høyt prioritert når det norske forsvarsbudsjettet økes. Dette forskningsnotatet gir en kort beskrivelse HVs ansvar og oppgaver, og peker på utviklingstrekk som vil kunne påvirke disse i nær fremtid. Notatet illustrerer gapet mellom oppgavene, de vedtatte ambisjonene om videreutvikling, og ressursene som blir stilt til rådighet. I forlengelsen av dette svekkes hele samfunnets motstandsdyktighet i en tid hvor usikkerheten er større enn på lenge. Rapporten peker på fire konkrete tiltak som ved hjelp av en relativt moderat budsjettøkning vil kunne utnytte det latente utviklingspotensialet i HV-strukturen og gi betydelig og umiddelbar effekt på Forsvarets samlede evne til å levere beredskap og sikkerhet overalt, alltid – i fred, krise og i krig.
Forsvar på grensa
Hvor viktig er forsvaret i nord for Norges sikkerhet? Hvor stor er faren for en russisk invasjon av Finnmark? Og hva med trusler som kan forsere l...
Angst i Athen: En forskerspires frykt for å feile
Møt Claudia Aanonsen, doktorgradsstipendiat ved NUPI, som for første gang skal delta på en internasjonal forskerkonferanse. Hun gruer seg, og er e...
Beroligelse 2.0: Teori, praksis og rammevilkår i en ny tid
Konseptet beroligelse utgjør en del av «arvesølvet» i norsk sikkerhetspolitikk. Russlands siste invasjon av Ukraina har aktualisert debatten om den «klassiske» beroligelsen: de selvpålagte begrensningene på alliert militær aktivitet i Norge. I denne artikkelen forstås beroligelse som mer enn det å «slipe ned» den alliansebaserte avskrekkingen. Konseptuelt er det er derfor hensiktsmessig å skille mellom to typer beroligelse: passiv og aktiv. En konseptuell oppdatering vil være nyttig for å forstå beroligelsens ulike form(er), mulige effekt(er) og konseptets fortsatte relevans i Norges forhold til Russland – i en tid der den teknologiske utviklingen og markante geopolitiske endringer endrer rammevilkårene og forutsetningene som beroligelse er tuftet på. En mer spesifisert forståelse av konseptet inkluderer en bredere del av norsk utenrikspolitikk – både i teori og i praksis – og inkluderer en rekke samarbeids- og konfliktflater i det norsk-russiske forholdet som går ut over den «klassiske» beroligelsen. Denne artikkelen argumenterer ut fra premisset om at vi ikke vet om beroligelse virker etter hensikten. Beroligelse, et konsept som i utgangspunktet bygget på etterkrigstids-realismens verdenssyn og logikk, bør derfor også analyseres med andre teoretiske «linser» som kan gi bedre forståelse av effektene av de ulike formene for beroligelse i en verden med andre rammevilkår enn da Holst lanserte konseptet.
Norway and Poland as actors in a changing security landscape (NORPOLFACTOR)
The aim of the project is to develop enhanced knowledge of the security-related challenges, risks and threats Poland and Norway face in their strategic environment in the aftermath of the Russian inva...
The Military Power Seminar 2022 – Northern-Europe in a changing security landscape
What are the consequences of the changing security landscape for security in the north? At this year’s Military Power Seminar, we invite you to a debate on the important political issues related to security in Norway’s immediate neighbourhood.
Norway and Great Power Politics – Geopolitics, Technology and Climate (NISP)
Our times are shaped by developments in geopolitical power dynamics, fast-paced technological development and climate change. In this research program NUPI analyses how these developments change the s...
CLIMate Change, global SECurity and future operations (CLIMSEC) - a Mulltinational Capability Development Campaign (MCDC) project (CLIMSEC)
The CLIMSEC project aims to analyse the security related implications of climate change, and its potential effects on military operations...