KRONIKK: Kinas rolle i det internasjonale samarbeidet

(VG): Verden snus fort på hodet under kriser. Kan coronapandemien løfte Kina fram som supermakt eller superviktig aktør innen internasjonal helse og utvikling?

Svaret er ja, nei og vet ikke.

SARS ble en vekker

Autoritære Kina er god på kriser og langsiktig, men fleksibel, planlegging. Det betyr ikke at Kina unngår alle kriser, men de styrer godt ut av dem og oppdaterer sine utviklingsmodeller på veien. SARS-epidemien i 2003 ble en vekker.

I likhet med COVID-19 var utgangspunktet et coronavirus med trolig opprinnelse i Kina. Mens 2003-viruset var mer dødelig for dem det traff, er det nye coronaviruset langt mer smittsomt.

Kina snudde fullstendig

Under den forrige SARS-krisen, brukte kinesiske myndigheter lenger tid på å mobilisere tiltak. Verdens helseorganisasjon (WHO) truet den gangen med å stenge ned i Beijing om Kina ikke skjerpet seg og åpnet opp for innsyn, rapportering og samarbeid. Men så gjorde kineserne nettopp det og snudde fullstendig om på sitt smittevernsystem, inkludert for sykdommer som AIDS og tuberkulose.

Alle de store helseorganisasjonene med tilknytning til FN, samt mange ikke-statlige organisasjoner, oppskalerte sin aktivitet i Kina i kjølvannet av SARS i 2003.

Kina bedre forberedt

To tiår senere er Kina opprinnelsesland for en ny coronakrise. Det svir. Både lokale og nasjonale myndigheter må svare for hvorfor de tidligste smittetilfellene ikke ble tatt mer alvorlig.

Like fullt har Kina vist seg bedre forberedt på denne krisen enn mange andre land. Tiltakene har vært harde og bygger på kinesernes autoritære styringssystem, men de ser ut til å være effektive.

Andre skuer nå til Kina for å lære. Spesielt USAs dårlig koordinerte håndtering kan vise seg å bli en varslet katastrofe.

Sterkere posisjon internasjonalt

Kina har i dag en langt sterkere internasjonal posisjon enn etter SARS-epidemien i 2003.

Økonomisk har de klatret opp til plassen som verdens andre største økonomi, og levestandarden for kinesere flest har økt. De fleste bistandsstrømmene inn til Kina er for lengst kuttet, og tallene for kinesisk bistand, lån og investeringer inn i andre land har vokst og doblet seg flere ganger bare det siste tiåret.

Betydelig vekst som lånegiver

NUPI og våre partneres forskning på Kina som deltaker i internasjonal utvikling- og bærekraftspolitikk, viser et klart voksende kinesisk engasjement. I 2018 ble Kinas utviklingsbistand estimert til 6,4 milliarder dollar. Det er ingen sensasjon Kinas store økonomi tatt i betraktning, men det utgjør en betydelig vekst fra bare noen år tilbake.

• Les også: Kina fra forsiktig deltaker til aktiv utviklingspartner

På långiversiden har kinesiske banker de siste årene gitt mer i lån til land i Asia og Latin-Amerika enn Verdensbanken og de gamle multilaterale utviklingsbankene i regionene til sammen.

Kina satser på helse

Helse er ett av de områdene i internasjonal utvikling hvor kineserne er spesielt aktive. De har lang tradisjon for å sende helsepersonell, medisiner og utstyr til andre utviklingsland.

Les også: 

• Omfattande rapport om Norden-Kina samarbeid
• Hva vil Kina egentlig i Midtøsten?
• Europeiske land spriker i hvordan de snakker om kritiske forhold med Kina
• Ny rapport om Kina og de store utviklingsbankene

De bygger sykehus og infrastruktur, både i form av bistand og fordelaktige eller kommersielt baserte pakker. Ikke minst har kinesere inntatt flere lederposisjoner i FN-organisasjoner, inkludert WHO.

De har også økt sine bidrag til internasjonale helsefond og programmer. Kina har dessuten initiert flere nye institusjoner, inkludert utviklingsbanker og fond som kan spille en viktig rolle for land som nå trenger hjelp til å nedkjempe coronaviruset.

Kina ser ut til å ha fått en slags kontroll med sin corona-epidemi. De kan nå gire opp der andre land må skru ned og stenge. I forbindelse med COVID-19 ligger Kina godt til rette for å bidra mer og har så langt også gitt helsebistand til også høyinntektsland som Italia og Spania.

Også Norge har fått hjelp

Norge har også mottatt utstyrsbidrag fra de veldedige stiftelsene til Jack Ma og selskapet hans, Alibaba. Kinas forskningsmiljø har opplevd mange år med store investeringer og framgang og kan bidra til å utvikle nye medisiner og mulig vaksiner.

Dessuten har Kina en stor farmasøytisk industri og er verdens største produsent av aktive farmasøytiske ingredienser. Så ja, Kina er allerede viktig og kan bli superviktig i internasjonalt helsesamarbeid, avhengig av hvor stor og langvarig krisen blir i andre deler av verden.

På banen når andre trekker seg

Likefullt er Kina et utviklingsland med begrensede ressurser. Det er tøvete å tro at Kina står klar til å innta den lederrollen USA og andre vestlige stormakter tradisjonelt har spilt. I den grad Kina nå bykser fram som internasjonal koordinator er det mest fordi andre land trekker seg ut.

• Les også: Blir koronakrisen dødsstøtet for den liberale verdensorden?

Det betyr ikke at Kina viker unna muligheter til å påvirke eller ikke jobber for å fremme sine interesser. Tvert imot, Kina har aldri vært mer aktive. For Norges utviklingspolitikk betyr det at vi har mer å spille på i saker der våre interesser sammenfaller med Kinas, men møter større utfordringer der norske verdier kolliderer med kinesiske prinsipper.

Hvor viktig Kina blir for helse og internasjonalt utviklingsarbeid i årene vet vi ikke, og det er også fordi vi fortsatt ikke aner hvor hardt USA og de tradisjonelle stormaktene vil rammes eller hvor innstilt de er på å samarbeide under og etter coronakrisen.

Denne kronikken ble først publisert i VG 7. april 2020.