KRONIKK: EØS gir oss vern i handelskrigen
SKAPER USIKKERHET: Trumps handelspolitikk har skapt usikkerhet rundt det globale handelssystemet. Små land som Norge har hatt særlig nytte av frihandel, felles regler og tvisteløsning, men vi er nå på vei mot mer konflikt og maktpolitikk. Kan EØS-avtalen gi oss vern i nye handelskriger? Ja, mener NUPIs Arne Melchior i denne kronikken.
(Dagens Næringsliv): Norge ble i sommer unntatt fra EUs nye beskyttelsestiltak for stål. Disse rammer alle EUs frihandelspartnere unntatt EØS-landene.
Gjennom dette anerkjenner EU at EØS står i en særstilling som den mest vidtgående handelsavtalen. Denne særstatus i samarbeidet med EU kan bli viktig for Norge i en tid med økt proteksjonisme.
Norge hatt særlig nytte av frihandel
Trumps handelspolitikk har skapt usikkerhet rundt det globale handelssystemet. Verdens handelsorganisasjon (WTO) består, men Trump har vist at han ser stort på regelverket. I forrige uke truet han igjen med at USA kan komme til å melde seg ut av WTO, og USA blokkerte nok en gang oppnevning av en dommer i WTOs tvisteløsningsorgan.
Små land som Norge har hatt særlig nytte av frihandel, felles regler og tvisteløsning, men vi er nå på vei mot mer konflikt og maktpolitikk. Kan EØS-avtalen gi oss vern i nye handelskriger?
- Les også: Fra handelskrig til «kapitalkrig»
Et eksempel på at dette er mulig, fikk vi i sommer: EØS-landene (Norge, Island og Liechtenstein) ble unntatt fra EUs nye tiltak mot import av stål. Mens NHO gir EØS-avtalen æren for dette, mener Nei til EU at unntaket skyldtes EUs økonomiske egeninteresse, ikke EØS-avtalen.
USA-toll skaper fare
EUs tiltak kommer i kjølvannet av Trumps ståltoll. Som følge av denne innførte EU først mottiltak rettet bare mot USA, for andre varer enn stål.
Men USAs toll skaper en fare for at andre land omdirigerer eksporten av stål til EU.
- Hør NUPI Podcast med Daniel Drezner: Trump - symptom eller årsak?
Dette er en hovedbegrunnelse for EUs nye ståltoll, som omfatter alle land, unntatt noen utviklingsland med lav markedsandel, samt EØS-landene. Tiltaket er innført under WTOs såkalte «safeguard-klausul», som tillater beskyttelsestoll dersom importen øker og skader egen industri.
Ingen garanti mot straffetoll
For industrivarer gir EØS-avtalen unntak fra anti-dumping- og anti-subsidie-toll, fordi EØS-landene er fullt integrert i EUs indre marked. Et tilsvarende unntak finnes ikke for «safeguards». EØS-avtalen har derimot en egen «safeguard-klausul» som kunne brukes til samme formål.
- Arne Melchior er aktuell med ny bok: Free Trade Agreements and Globalisation. In the Shadow of Brexit and Trump (Palgrave MacMillan). Les mer om den her.
EØS-landene hevder at «safeguards» er i strid med EØS, men dette er ikke helt klart. I denne forstand har Nei til EU rett i at EØS-avtalen ikke gir noen juridisk garanti mot straffetoll fra EU.
Selv om EØS ikke gir en juridisk garanti, er det en juridisk mulighet for å unnta frihandelsavtaler fra slike tiltak. På verdensbasis er det kun noen få frihandelsavtaler som gir full garanti mot «safeguards», men i praksis har en del avtaler et slikt unntak. WTO tillater unntak under visse vilkår.
EU mener unntaket for EØS er i samsvar med WTO. I EUs begrunnelse legges det også vekt på at EØS-landene ikke er årsak til «markedsforstyrrelsen». Dette er viktig i forbindelse med WTO: Man kan ikke ha straffetoll for noen, når markedsforstyrrelsen skyldes andre.
EØS gir særstatus
Juridisk kunne nok EU ha unntatt flere frihandelspartnere hvis de ville, med en tilsvarende argumentasjon. Men EU har frihandelsavtaler med over 50 land, og det ville raskt bli et spørsmål om hvor grensen gikk.
EU stoppet ved EØS, som er den mest vidtgående frihandelsavtalen, med full deltagelse i det indre marked. For Sveits eller Tyrkia var det ingen nåde. EØS-avtalen gir dermed en særstatus, og har klart en betydelig del av æren for unntaket.
Ny handelspolitisk situasjon
Da Bush innførte ståltoll i 2002, innførte EU «safeguard-tiltak» der Norge ikke var unntatt. Hvorfor er dette forskjellig i dag?
Den handelspolitiske situasjonen er ny på grunn av Trump. Kontrasten mellom 2002 og 2018 tyder også på at EØS-avtalen har fått en større handelspolitisk betydning. Brexit har synliggjort EØS som «best i klassen», og EU oppfatter det handelspolitiske forhold til Norge og EØS som harmonisk.
I en tid med fare for handelskrig og stormaktspolitikk, er det for et lite land som Norge viktigere enn før å være på parti med EU. Unntaket fra EUs ståltoll er dermed betydningsfullt.
Bør Norge nærmere EU?
Bør Norge i en tid med mer proteksjonisme søke sterkere samordning med EU i handelspolitikken overfor tredjeland?
Et viktig premiss vil være brexit: Vil Storbritannia etter brexit si opp alle handelsavtalene de i dag er med i, og starte fra bunnen? Eller vil de pragmatisk sett ønske å forbli i avtalene som en tredjepart, på samme måte som Norge og Island i dag deltar i avtaler mellom EU og USA på luftfartsområdet?
Dersom Storbritannia baner vei for «assosiert medlemskap» i handelsavtalene med tredjeland, er dette et mulig alternativ også for Norge og Efta? Dette ville i så fall skape en ny debatt, der tollunion, fisk og landbruk er blant de spørsmål som kan komme opp.
Denne kronikken sto først på trykk i Dagens Næringliv 12. september 2018.
Les mer om vår forskning på EU, EØS og Europa på nettsiden til NUPI Senter for Europa-studier.