Regional integrasjon er en prosess hvor naboland blir enige om å styrke samarbeidet sitt gjennom felles regler og institusjoner. Det mest kjente eksemplet her til lands er nok det europeiske integrasjonsprosjektet, EU, men liknende prosesser har skjedd både i Afrika (AU) og Asia (ASEAN).

Regional integrasjon kan organiseres enten med et overnasjonalt organ som tar beslutninger på toppen, eller med såkalt mellomstatlig beslutningstaking som beslutningsmodell, eller med en kombinasjon av begge.

Ofte er utgangspunktet for regional integrasjon fjerning av hindre for frihandel i regionen, økning i fri bevegelse på tvers av landegrenser for folk, arbeid, varer og kapital, et ønske om å redusere risikoen for væpnet konflikt og tiltak for å få på plass en felles policy-plattform rundt saker som miljø, klimaendringer og migrasjon.

Regional integrasjon i Europa er den klart mest omfattende integrasjonsprosessen til nå. EU begynte som et fredsprosjekt etter andre verdenskrig (på 1950-tallet), og ble en realitet med Maastricht-avtalen i november 1993. Siden den gang har EU kontinuerlig utviklet seg og tilpasset seg til endringer både i geopolitikken og innad i Europa.

På NUPI forsker vi blant annet på:

• Den europeiske union (EU) og EØS
• Nordisk samarbeid
• Den afrikansk union (AU)
• Regional integrasjon i Asia og Eurasia (ASEAN og Den eurasiske økonomiske union)